Tirsdag ble det avgjort at det ikke skulle kuttes i antallet ambulansestasjoner ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Grunnlaget for avgjørelsen var en utredning utført av akuttmedisinsk klinikk, som hyret inn Sintef til å undersøke hvordan eventuelle kutt ville påvirke tilbudet. I rapporten fra forskningsstiftelsen kommer det fram at ambulansetjenesten ved UNN i dag ikke er i nærheten av å tilfredsstille veiledende nasjonale krav til responstid.
- Ikke så ille som det ser ut
Nasjonale normer
Ved årtusenskiftet fremsatte Stortinget veiledende nasjonale krav til responstid for landets ambulansetjenester. I stortingsmeldingen legges det opp til en responstid på henholdsvis 12 og 25 minutter i by og grisgrendte strøk, og en måloppnåelse på 90 prosent. Når ambulansen bruker lengre tid enn dette kalles det et brudd.
Ifølge Sintef har de 31 ambulansestasjonene ved UNN en gjennomsnittlig bruddprosent på akutte oppdrag på 45,5 prosent i by og 34,2 prosent i distriktene. I Tromsø angis bruddprosenten å være på hele 59 prosent i by og 85,9 prosent på landet. I tillegg påpekes det at det i Sintef-rapporten ikke tas høyde for at to tredjedeler av UNNs stasjoner har hjemmevakt, noe som gir 10–20 minutter lengre responstid enn det som er anslått i rapporten. Det forutsettes også at alle ambulansene er på døgnvakt, mens kun 9 av dagens 46 ambulanser er det.
For å i det hele tatt nærme seg en bruddandel på 10 prosent, slik det legges opp til i stortingsmeldingen, må ambulansetjenesten ved UNN utvides med 15 stasjoneringssteder for driften på dagtid, opplyses det i rapporten. Og dersom det skal kuttes i antallet stasjoner, vil det øke responstiden i flere kommuner.
- Bruker normene som rettesnor
– Risikosport
Finn Olav Lind, klinikktillitsvalgt i Delta for ambulansearbeiderne ved UNN, forteller at kortest mulig responstid er avgjørende for pasienter i en akuttmedisinsk situasjon.
– Ligger man med hjertestans og vi ikke klarer å holde responstiden til et minimum, så kan det få svært uheldige utfall, forklarer han.
I Akuttmedisinsk klinikks rapport til sykehusledelsen påpekes også dette. Der vises det til at responstidskravet på 25 minutter i distriktene ikke er tuftet på biologiske realiteter, men heller er et pragmatisk, helsepolitiske «bør-krav» basert på hva som er oppnåelig. Dersom man skulle basere seg på kroppens biologiske behov ved en akuttmedisinsk hendelse, vil responstiden ligge nærmere fem minutter.
– Det som sies mellom linjene i utredningen er at det er en risikosport å leve i distriktet, sier Lind.
– Underfinansiert
Lind forteller at selv om det ble avgjort å ikke kutte i tjenesten, henger sparekniven over ambulansetjenesten fortsatt.
– Men vi har nå tid på oss til å løse dette på en god måte, sier han.
Han roser klinikkledelsen for arbeidet som ble gjort i saken, men stiller seg svært kritisk til Helse Nords harde fokus på økonomi.
I 2002 utarbeidet Sintef en lignende rapport for Sosial- og helsedirektoratet. Da ble det påpekt at UNN burde ha 45 stasjoner for å dekke akuttberedskapen. Det samme skjedde i 2005. I forbindelse med innsparingskrav i 2009 ble tilbudet derimot redusert fra 32 stasjoner og 39 døgnambulanser og 7 dagambulanser til 31 stasjoner med henholdsvis 36 og 9 døgn- og dagambulanser.
– Det er Helse Nord som legger føringer for økonomien og de har helt mistet gangsynet. Det er tross alt pasientene som er vårt ansvar, og det er derfor vi jobber her. Det har Helse Nord helt glemt bort. At det skal bli et sånt vanvittig fokus på økonomi er helt forkastelig, tordner Lind.
Han peker på at ambulansetjenesten har gått med underskudd år etter år.
– Likevel får vi bare strammere og strammere budsjetter. Vi har aldri hatt så store innsparingskrav som i år. Og dette til tross for at det påpekes gang på gang at tilbudet bør utbedres. Tjenesten underfinansieres med millioner, sier han.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Kristian Iversen Fanghol, har ikke Helse Nord anledning til å kommentere saken før fredag.