I saker som omhandler barn og unge i en vanskelig situasjon, er det viktig at hjelpeapparatet handler raskt. Men det er ikke alltid gitt.

– Vi så at det var et stort behov for tettere samarbeid mellom de instansene som jobber med barn og unge. Man vet om barn og familier som blir kasteballer i et stort system hvor de ulike hjelpetjenestene ikke snakker godt nok sammen. Slik kan vi ikke ha det, sier Anna Amdal Fyhn, byråd for utdanning.

En spørreundersøkelse fra 2012 blant 737 ansatte som jobber med barn og unge i Tromsø kommune viste et tydelig behov for kompetanseheving. Over halvparten svarte at de ikke visste hvordan man skal følge opp barn med alvorlig sykdom eller ungdom med rusproblemer. Halvparten visste heller ikke hvordan de skulle takle en situasjon der foreldre sliter med rusproblemer eller sykdom. Hver tredje visste heller ikke hvordan følge opp barn som har vært utsatt for vold eller overgrep.

Pilotkommune

Som en av åtte norske kommuner og som den eneste i Nord-Norge, ble Tromsø kommune med i et pilotprosjekt i 2012 for å snu situasjonen.

Prosjektet «Bedre Tverrfaglig Innsats» (BTI) er et elektronisk verktøy som inneholder skjemaer, rutiner, instruksjonsvideoer og tips til de som jobber med barn og unge, som gjør at alle barn og familier møter de samme rutinene i alle ledd i kommunen. I verktøyet har man også en elektronisk stafettlogg, der all informasjon vedrørende barnet er tilgjengelig for fagpersonene involvert.

Prosjektet skal også gjøre hverdagen lettere for de som arbeider tett på sårbare barn og unge.

En lærer opplever kanskje at en elev vegrer seg for å komme til skolen eller at en elev viser en adferd som burde vært utredet av helsetjenesten, men så vet man ikke hva man skal gjøre i en sånn situasjon. Dette systemet vil sikre at man på et tidlig tidspunkt kan sette inn hjelpetiltak og at alle instansene rundt barnet er involvert, sier prosjektleder Bente Høiseth.

Politisk prioritering

I Tromsø har alle skolene på fastlandet deltatt som pilotskoler og 450 kommunalt ansatte er nå lært opp til å bruke BTI. Alle skoler og barnehager skal i løpet av året ta i bruk systemet, og systemet skal være kjent også for andre instanser som jobber med barn og unge for å sikre et helhetlig tilbud.

– Byrådet prioriterer dette høyt. Det er kjempeviktig at vi som kommune klarer å gi et godt tverrfaglig og helhetlig tilbud til barn og unge som trenger det, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen.

Trygghet

Lunheim barneskole har vært en av pilotskolene i prosjektet. Rektor Solrunn Lilleby har merket en stor positiv endring.

– Det er ikke alle lærere som har erfaring fra å håndtere situasjoner der barn trenger ekstra omsorg eller er vant til å håndtere situasjoner der man mistenker at noe er galt. Nå har vi en oppskrift på hvordan man for eksempel melder inn en bekymringsmelding til barnevernet eller hvordan man går fram for å ta de vanskelige samtalene med foreldrene. Det gir en trygghet til lærerne, men også til de familiene som det gjelder, sier Lilleby.

Samarbeid på tvers

I tillegg vil alle instanser som møter barn og unge i kommunen møtes til jevnlige møter der man diskuterer generelle temaer som psykisk helse hos barn, levekår og rus. Disse møtene skal favne bredt, og inkluderer blant annet politiet, barnevernet og fritidsklubber.

–  Det har ikke vært en tradisjon for dette i Tromsø, men vi endrer på det nå. Vi vil ha med alle instanser som jobber med barn og unge for at de ulike gruppene skal bli kjent med hverandre og hva de ulike gruppene kan bidra med. Terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet skal bli mindre, sier utdanningsbyråd Anna Amdal Fyhn.