I lang tid har ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge hatt sparekniven på strupen. I forrige uke ble det avgjort at det ikke skal kuttes i antallet ambulansestasjoner, men de har fortsatt et innsparingskrav hengende over seg.

– Vi vet fortsatt ikke hvor stort dette innsparingskravet vil være. Vi har i dag en god balanse i stasjonsmønsteret, men den er sårbar, sier klinikksjef ved Akuttmedisinsk klinikk, Jon H. Mathisen ved UNN.

Alle helseforetakene i Norge må følge akuttmedisinforskriften som skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Stortinget opprettet ved tusenårsskifte veiledende nasjonale normer til responstid for landets ambulansetjenester.

13 minutter

I de nasjonale føringene for akutte oppdrag, fra det begynner å ringe på AMK-sentralen til ambulansen er fremme hos pasienten, er det et mål at det ikke skal gå mer enn 12 minutter i bykommuner. Snittiden i Tromsø kommune var på 13 minutter både i 2013 og 2014.

– Tromsø kommune er en vanskelig kommune fordi det er så langt til utkanten, for eksempel Sommarøy. Det er vanskeligere å nå målsettingen om 12 minutter her, enn i tettere befolkede strøk, sier klinikksjef Mathisen.

Han understreker at dette er en forsvarlig responstid, men at de stadig jobber for å få ned tiden.

– Vi jobber hele tiden med å få ned responstiden. Vi bruker ressursene våre slik at vi best mulig holder tiden nede. Det er viktig å påpeke at vi følger akuttmedisinforskriften. Responstiden er en veiledning, ikke et krav. Det er satt for at vi skal ha noe å strekke oss etter, som et mål, sier Mathisen.

Kompetanse

Det er ikke bare responstiden det skal tas hensyn til. Det legges også vekt på kompetanse i akuttmedisinforskriften.

– Kvaliteten på dem som bemanner ambulansen er også viktig. Vi må derfor hele tiden vurdere hvor desentralisert vi kan være og samtidig ivareta oppgavene vi har, sier avdelingsoverlege Lars-Jøran Andersson ved ambulanseavdelingen ved UNN.

Fredag ble en splitter ny akuttmedisinforskrift lagt fram. Den legger enda større vekt på kompetanse og i løpet av tre år må ambulansetjenesten ha tilpasset seg de nye kravene.

– Vi ønsker den nye forskriften velkommen. Nå skal vi ha fokus på fag, altså å utvikle ambulansetjenesten til å bli enda bedre, sier Andersson.

Strengere krav

Blant annet stiller forskriften strengere krav til bemanningen på ambulansebiler. Bemanningen må være minst to personer, der minst en må ha autorisasjon som ambulansearbeider. Den andre må ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell. Begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.

– Vi ser at dette kan gi oss utfordringer, særlig med tanke på ferieavvikling. Det vil komme en veileder til den nye forskriften. Vi er spent på hva den inneholder, sier leder for fagutvikling Ståle Bratland av ambulansetjenesten ved UNN.