Det er hovedstyret for kommunens 19 utviklingslag som er bekymret for både kystfisket og forurensningen fra oppdrettsanleggene, og mener oppdrett på land er en bedre løsning. Det kommer fram i høringsuttalelsen til kystsoneplan for tromsøregionen som har vært ute på høring.

Milliardverdier

– Vi ser med bekymring på at stadig flere områder ønskes avsatt til oppdrettsnæringen og at næringen fortrenger fiskeriene. Vi mener at anlegg bør som minimum være lukket og ser helst at oppdrettsanlegg blir lagt på land, heter det i høringsuttalelsen til hovedstyret.

Hovedstyret viser til at Tromsø er en betydelig fiskerikommune og at det i 2014 ble landet 222.577.568 kilo (1.058.258.546 kilo) hvitfisk til en førstehåndsverdi på godt over 2,5 milliarder kroner (over 7,9 milliarder). I parentes nasjonale tall.

– Dette sier oss at fiskerinæringen i Tromsø har stor betydning nasjonalt og at en må ta vare på områdene der verdiskapningen skjer.

Katastrofalt

Havbruksnæringen passerte hvitfisknæringen i eksportverdi i 2006, men hovedstyret mener det i liten grad har vært forsket på hvordan merdene påvirker økosystemet i områdene rundt.

– Kommunen pålegger husholdninger å investere i rensing av kloakk i distriktet på grunn av dårlig vannkvalitet på våre strender, men åpner for oppdrettsanlegg rett utenfor bygdene og terskelfjorder. Utslipp fra akvakultur vil få katastrofale konsekvenser for økosystem og næringsstruktur.

Må forsker mer

Hovedstyret for utviklingslagene mener at å vedta lokaliteter uten forskningsbasert kunnskap om hvordan og i hvor stor grad drift av oppdrettsanlegg påvirker økosystemet, er uforsvarlig og uansvarlig.

– Utviklingslagene langs kysten er bekymret for lakselus, forurensning og båndlegging av allmenningen og fiskeplasser. Vi må vente til det et forsket mer på konsekvensene av lakselus og rømming. Det er lett å si ja til mer oppdrett, men vi må tenke oss om, sier Svein Ole Kristiansen, leder i hovedstyret.