OSLO: Forsvarsdepartementet har gått bredt ut og bedt om innspill på personer som under 2. verdenskrig kan ha gjort seg fortjent til en medalje.
Tromsømannen Oddmund Joakimsen har engasjert seg sterkt i historien rundt krigen i Nord-Norge og spesielt krigshandlingene ved Narvik fra april til juni 1940. Han har tidligere slått fast i iTromsø at det er mange som kan føle seg forbigått etter krigshandlingene i Narvik-området og da tenker han ikke først og fremst på dekorasjoner, selv om mange etter hans mening burde være åpenbare kandidater for den høyeste dekorasjonen, krigskorset med sverd.
– Nei, det viktigste historisk sett er at alle de som deltok får den anerkjennelsen de fortjener, og at de ikke lenger blir fremstilt som ynkelige soldater som ikke klarte å holde stand mot tyskerne. Det stemmer ikke, og nå er det på tide med en endelig oppreisning, sier Joakimsen.
10. juni 1940 kapitulerte Norge og landet var formelt sett ikke i krig lenger. Og selv om mange vil hevde at Norge fortsatt var i krig, så mener Oddmund Joakimsen at det går et skarpt skille denne junidagen.
– Etter dette var det ikke krigshandlinger i Norge. Da var det motstandskamp man bedrev og det er noe annet enn det som foregikk de to månedene forut, sier Joakimsen.
Les også: Finner de nordnorske krigsheltene?
Moralske vinnere
Han vil slett ikke devaluere innsatsen som motstandsbevegelsen sto for de neste fem årene, og de mange dekorasjonene som spesielt mannskap fra ”Kompani Linge” fikk, men mener at de som faktisk deltok i krig på norsk jord må sees i et like helteaktig lys.
– De som deltok i Narvik snakket ikke så mye om det i ettertid fordi det ble en allmenn oppfatning at man ikke klarte å slå tyskerne. De var moralske vinnere, men formelt tapere fordi de allierte uventet trakk ut styrkene sine i begynnelsen av juni. De kom hjem og var tause – det var umulig å få noe ut av dem, sier Joakimsen.
Han har bestandig interessert seg for krigen ved Narvik og som kommunelege med mye kunnskap om krigen kom han inn under huden på mange av veteranene derfra.
– Jeg opplevde stadig at når samtalen ble penset inn på emnet, så veltet det ut av dem. Noen hulket og gråt og snakket om nedverdigelsen det var å først gjøre denne kjempeinnsatsen for fedrelandet for så å ikke bli estimert senere. Kan noen utdelinger av Krigskorset bøte på denne uretten, så er det flott. Men det viktigste er at disse soldatene får den nasjonale anerkjennelsen de fortjener, sier Joakimsen.
Les også: Regjeringa ber om hjelp til å finne krigshelter.
Har flere navn
Stortinget har for få år siden revidert statuttene for tildeling av krigskorset med sverd. Her fremgår det at aktuelle kandidater må ha gjort en heltemodig og viktig innsats utover det man kan forvente av pliktoppfyllende soldater i strid. Joakimsen har flere kandidater til Krigskorset.
– Jeg har presentert 7–8 navn i et møte tidligere i mars med historikerne i Forsvarsdepartementet. Og det kan være flere som er aktuelle og som jeg skal spille inn – blant annet et par fra Tromsø, sier Joakimsen.
Seniorrådgiver og historiker Kjetil Henriksen er leder av det såkalte historieprosjektet i Forsvarsdepartementet, som har bedt folket om hjelp til å finne glemte krigshelter. Han sier at forslagene har ramlet inn.
– Det har kommet inn en god del forslag fra publikum, ja. Over 200 navn på kandidater. Noen av dem nye for oss, men andre er folk vi kjenner til fra før, sier Henriksen.
Les også:
Underrepresentert
Han bekrefter at innspillene fra Oddmund Joakimsen angående felttoget i Narvik skal vurderes.
– Jeg kommenterer ikke den enkelte kandidat. Men vi syns det er gode og relevante forslag vi har fått fra Joakimsen. Vi har jo også blinket oss ut noen av dem som deltok ved Narvik. Vi er enige med Joakimsen om mye, vi. Det er jo et kjent forhold at mange reagerer på at Nord-Norge og de som deltok ved Narvik er underrepresentert blant dem som har blitt dekorert. Men dette er jo ikke bare opp til oss, sier Henriksen.
Fristen for å levere inn kandidater er 1. juni og Joakimsen ønsker derfor ikke å navngi hans kandidater ennå – rett og slett for at de som skal vurdere de ulike navnene skal få arbeidsro. Heller ikke Leif Arneberg, leder for Tromsø Forsvarsforening, er rede til å lansere «medaljekandidater» nå.
– Vi har et par-tre kandidater fra Tromsø som antakelig vil foreslå. Men vi har frist til 1. juni og vi vil ikke si noe om konkrete navn nå, sier Arneberg.
Overrasket
Oddmund Joakimsen er klar på at det ikke er sannsynlig at mange av ”hans” kandidater skal få krigskorset.
– Men jeg ville også bli overrasket hvis ingen av de kommer i betraktning. De navnene jeg leverer har jeg velbegrunnede og godt dokumenterte profiler på. De har alle gjort en innsats som har vært langt utover det man kunne forvente av en soldat, sier Joakimsen.
Kjetil Henriksen i Forsvarsdepartementet har ikke bare fått forslag på militært personell. Også folk som drev sivil motstand er med i betraktningen. Disse har tidligere ikke blitt dekorert med militære krigsdekorasjoner. Det samme gjelder ansatte i NSB, som opererte som kurerer av mennesker og varer.
– Vi mener at det ligger i vårt mandat og teste disse sakene på nytt, selv om det i sin tid ble tatt en avgjørelse på at disse ikke skulle dekoreres militært. Det kan være at både dekorasjonsrådet og regjeringen ser annerledes på det, men i prinsippet er alle som deltok på en eller annen måte under krigen kan vurderes på nytt nå, sier Henriksen.
Ingen som får?
Etter 1. juni skal Henriksen og co gå igjennom alle innkomne forslag grundig og så lage anbefalinger.
– Tror du dette bunner ut i at noen får krigskorset?
– Jeg vil ikke spekulere i det.
– Men det ville være rart hvis man setter i gang en så stor prosess uten at man finner noen verdige kandidater?
– Det vil nok bli oppfattet sånn av ganske mange. Men det kan ikke utelukkes. Men vi har som sagt flere kandidater som vi har merket oss, sier Kjetil Henriksen.
