Siden avdelingen ble opprettet mot slutten av 90-tallet, har rentejegerne spart kommunen for 250 millioner kroner. Jobben til Solberg og Eliassen dreier seg om å handle lån og rentebetingelser med best mulig betingelser. I en slik sammenheng kan 0,1 prosent bety millioner.
15 mill. i året
Ifølge byråd for finans, Jonas Stein, gir renteduoens innsats kommunen 15 millioner kroner ekstra i året – penger som kan brukes til eksempelvis helse og skole.
– Jeg skal ikke påstå at Solberg og Eliassen er verdt sin vekt i gull, men det er ikke langt unna. Og jeg vil si at det er et privilegium å jobbe sammen med dem – fordi de er dyktige og ikke minst fordi deres innsats bidrar til at jeg kan levere andre tjenester for de rentemillionene vi sparer.
Jobben til Malin Påve Solberg og Trond Eliassen kalles finansforvaltning. Den lånemassen – nesten 54 prosent – som er bundet opp i fastrente, kan de ikke gjøre noe med. For den øvrige delen, kan de forhandle betingelser. Og som regel får de rentesatser som er lavere enn det bankene må betale når de låner penger.
Sikker betaler
– Nylig inngikk jeg en låneavtale med løpetid på ti år og en rente på 2,07 prosent. Det er mulig fordi kommunen er en sikker betaler.
28-åringen er finansansvarlig. Hun overtok sjefsstolen da Trond Eliassen ble satt til også å overvåke andre, kommunale gjøremål – blant annet eierskap og pensjon.
– Her kan jeg nevne at Eliassen – etter opprettelsen av egen pensjonskasse – sparte oss for 19 millioner kroner i fjor, skyter Jonas Stein inn.
Malin Påve Solberg understreker at alt hun og Eliassen foretar seg, blir grundig sjekket av regnskapstjenesten i kommunen:
– Jeg kan ikke huske å ha fått kritikk for våre avtaler. Den eneste feilen jeg kommer på i farten, er at en bank vi har lån hos bommet med 3.000 kroner i en faktura. Selv om «tabben» gikk i vår favør, ble den rettet opp, sier Solberg.
Time til time
Hennes jobb er å følge rentemarkedet tett – nærmest fra time til time. Svingningene er hyppige. Og de gangene det går i favør av kommunen, gjelder det å slå til.
– Men det er ikke alltid ting går som forventet. Da Norges Bank unnlot å senke renten i mars – noe alle forventet – kostet det kommunen 200.000 kroner på nye låneopptak gjort dagen etter. I slike tilfeller har vi en buffer som skal ta svingningene i markedet.
Selv om Malin Påve Solberg forvalter milliarder, sover hun godt om natten. Siviløkonomen kom til kommunen i 2010 og startet i sin nåværende jobb to år senere.
Samtidig røper 28-åringen at hun også privat er økonomisk.
– Jeg handler når ting er billig. Og som huseier – en handel jeg akkurat har fullført – blir det enda mer fokus på privat økonomi fremover.
Positive resultat
Solberg og Eliassen sier at de er stolte over å kunne bidra til at kommunen får mest mulig ut av skattepengene og avgiftene.
– Fokus på vårt område har vist seg å være en gullgruve for Tromsø. Men vi har også gitt råd og vink til småkommunen som ikke har tilsvarende løsninger. I ett tilfelle endte det opp med besparelser på 3–4 millioner kroner – noe som er veldig mye penger for en liten organisasjon, sier Trond Eliassen.
Da han startet, hadde kommunen 60–70 lån – store og små – som skulle forvaltes.
– I dag har vi 24 avtaler. Det gir en god oversikt og gir større muligheter for å kutte kostnader.
– Med 500.000 kroner i avdrag og ytterligere 395.000 kroner i renteutgifter daglig, er det viktig å være fokusert. Og der er vi, lover rentejegerne.
Justerer ned renten
For inneværende periode har kommunen budsjettert med en rentesats på 3 prosent. Men den skal nedjusteres til to – alt på grunn av de gunstige betingelsene.
– Men det er ikke bare godt nytt. Lav rente gjenspeiler dårligere tider og et ustabilt markedet. I verste fall kan det innebære lavere skatteinngang. I så fall går vinningen opp i spinningen, konstaterer Jonas Stein.
– I tillegg får kommunen mindre inntekter på de pengene vi har i banken. I fjor fikk vi inn 16,9 millioner kroner – et beløp som blir lavere i år.
Ikke spesifikk
Stein sier at den tiden er over da kommunen lånte spesifikt til enkelte prosjekt.
– Når vi eksempelvis trenger 290 millioner kroner for å fullføre Sommerlyst skole, er det penger vi henter fra lånepotten. Og som regel kombinerer vi fast og flytende rente.
Ellers gjør finansbyråden det kjent at det ikke bare er på rentefronten at kommunen jakter fordeler:
– Det skjer også innen forsikring og energi. Det gjelder å få mest mulig ut av hver skattekrone vi får inn.
– Vi er den mest aktive kommunen i landsdelen. Dessuten hjelper vi kommunale selskap – Tromsø Havn, Tromsø Parkering og Remiks – slik at også de får best mulig betingelser. I sum gir det enorme uttellinger, konstaterer Jonas Stein.
