Breivika: Før påske gikk prosjektlederen for Sykkelbyen Tromsø ut og ba om innspill til hvor og hvordan det skal satses på sykkeltraseer. Den utfordringen tok Torgrim Vorren på strak arm.

Med 25 års sykkelerfaring mellom hjem, studie- og senere arbeidssted i Breivika, opplever han at økt biltrafikk gjør tilværelsen som syklist stadig verre.

Lagt ned mye arbeid

– Økningen i biltrafikken har de siste årene forverret forholdene for syklister. Spesielt er det merkbart mye mer svevestøv i lange perioder høst og vår. På traseer hvor det tidligere var greit å sykle, oppleves forholdene nå som så farlige, for eksempel Dramsveien.

Nå har han lagt ned mange timers arbeid i sitt forslag til sykkeltrasé langs toppen av Tromsøya, fra Tromsø Museum i sør til Hamna i nord. Han har tatt utgangspunkt i lite trafikkerte bilveier og eksisterende stier og gangveier langs høydedraget på øya, som betyr at det ikke stort behov for opparbeidelse av nye traseer.

Forslaget som består av tre tettskrevne sider med beskrivelser av mulige trasévalg langs strekningen, som også er inntegnet på kart, er nå sendt kommunen.

Stort potensial

– Mye av dette er allerede velbrukte veier for syklister og fotgjengere, omtalt i kommunale planer. Å binde denne traseen sammen til en helårs gang- og sykkelsti har jeg imidlertid ikke sett at noen andre har foreslått, sier Torgrim Vorren.

En slik løsning mener han vil gi en gang- og sykkelsti med stort potensial for å få flere til å sykle, gå eller jogge til og fra arbeid eller studiested. UiT og UNN har flere tusen ansatte og studenter. Men også for folk som vil gå tur på beina vil få et alternativ til lysløypa ettersom det er mye konflikter mellom gående og skiløpere. Han mener forslaget i liten grad vil komme i konflikt med lysløypa, og at en slik trase kan etableres med realistiske kostnader.

Opp til kommunen

– Poenget er at lysløypa har blitt en sovepute for kommunen. Den er snødekket inntil åtte måneder i året og fungerer bare som sykkeltrasé fra juni til september. Det gir for lite forutsigbarhet med tanke på hvor lang tid man vil bruke på strekningen, og på grunn av ferietiden om sommeren blir det ikke mange måneder lysløypa fungerer som sykkeltrasé, sier Vorren.

Selv om han ikke har store forhåpninger om en snarlig realisering av forslaget, håper han innspillet tas hensyn til i fremtidige planer, for å unngå at tilfeldige utbyggingsprosjekt ødelegger mulighetene i fremtiden.

Glad for innspillet

– Vi setter pris på slike forslag. Det er veldig bra, sier prosjektleder Gjert-Henrik Vedeler i Sykkelbyen Tromsø.

Sykkelbyen jobber for å få til et sammenhengende hovednett for sykkel. Selv om han er glad for Vorrens forslag til sykkeltrasé, mener han det reiser en del problemstillinger. Å lage et hovednett for helårsdrift krever blant annet tre meters asfaltbredde for å kunne brøyte det om vinteren.

– Jeg kan ikke gå i detalj på forslaget siden det skal saksbehandles i kommunen først, men en helårs sykkeltrasé gjennom Tromsømarka krever utredning. Hovedveinettet med helårsdrift er det viktigste, som har høyest prioritet.

Han mener imidlertid forslaget kan ses i sammenheng med utbygging av lokalveinett, men hovedsakelig for bruk om sommeren.

– Snarveiene og stiene som finnes kan merkes for å gjøre dem mer effektive. Det skal vi bruke mye tid på.

Transportnett Tromsø jobber med å lage en sykkelstrategi for kommunen som Vedeler tror blir meget bra.

– De skal også gjøre en utredning vedrørende en asfaltert sykkeltrasé over Tromsøya, men en slik løsning vil nok skape en del debatt.