TROMSDALEN: Hanssen sluttet i etaten for ti år siden. Derfor var han en del av utleieordningen både mens Brann og redning hadde kontroll og etter at idrettslaget overtok. I begge tilfellene var aktiviteten stor.
Kø i helgene
– Når det fra dagens ledelse hevdes at utleien var bagatellmessig, er det ikke sant. Da ordningen startet og i årene etterpå, var det til tider kø i 110-sentralen. Enkelte ganger måtte vi passe på at folk ikke parkerte slik at de hindret utrykninger.
Pengene sporløst borte
Roar Hugo Hanssen forteller om kvitteringsordningen og det omtalte pengeskrinet hvor inntektene ble midlertidig oppbevart.
Mer enn småpenger
– Bedriftsidrettslaget videreførte samme løsning som den etaten hadde brukt. Men hva som skjedde med kvitteringene og pengene etter at de ble hentet på vaktsentralen, vet jeg ingenting om. Jeg trodde alt var i trygge hender og ble håndtert på en akseptabel måte, sier den pensjonerte brannmannen samtidig som han understreker at det ikke var småpenger som var i omløp.
Ingen regnskap for utleie
Frosset ut
Hanssen er klar over at han stikker hodet fram når han forteller offentligheten det han vet rundt utleie av flytevestene.
– Jeg blir utvilsomt uglesett og sikker frosset ut av det gode selskap. Men jeg kan ikke sitte inne med det jeg har erfart. Dessuten finner jeg det merkelig at sentrale personer i etaten og idrettslaget lider av et kollektivt hukommelsestap og skylder på hverandre.
Ikke redd
Hanssen understreker at han ikke er redd for konsekvensene.
– Tilbudet med utleie av flytevester til tromsøfolk er en fantastisk ordning som gir Brann og redning goodwill. Men når de samme personene ser at de ansvarlige verken kan fremskaffe regnskap eller fortelle hvor pengene har tatt veien, er det betenkelig. Personlig håper jeg at det ikke setter etaten i et vanry.
Meldte seg ut
Roar Hugo Hanssen var medlem av det beryktede bedriftsidrettslaget til 1988. Da opplevde han at det ble tatt opp et privat banklån i lagets navn. Det viste ingen om – før banken forlangte renter og avdrag.
– Denne hendelsen gjorde at jeg ikke kunne delta i den ukulturen som var under utvikling. I dag er flere i skattemyndighetenes søkelys for ikke å ha oppgitt inntekter til beskatning.
En tragedie
Hanssen vet ikke om noen i kommunen er interessert i å ta tak i problemene rundt flytevestene. Selv betegner han hele saken som en tragedie:
– Det er sterkt beklagelig at etaten er havnet i et sånt uføre. I min tid – før idrettslaget så butikk i alt – var det naturlig å hjelpe folk. Vi kuttet trær, vi slipte kniver og sakser og hjalp byens borgere uten noen form for betaling. Sånn sett fremsto Brann og redning som en serviceinnstilt etat.
Ikke lenger stolt
– For ikke lenge siden var jeg stolt av å presentere meg som en pensjonert brannmann. I dag er jeg ikke like interessert i å fortelle om min tidligere karriere. De gangene jeg blir nødt, kommer det alltid kommentarer – av det negative slaget. Det er ubehagelig for en mann som har vært stolt av jobben sin, sier Roar Hugo Hanssen