KLOKKEN 00.00: Securitasvekter Kjell-Arne Sørensen (61) har allerede vært på jobb i fire timer når han svinger inn foran Fylkeshuset for å kontrollere bygget. Arbeidsdagen startet klokken 20.00 og strekker seg til klokken 06.00 om morgenen. Etter 30 år som vekter – hvorav han har hatt nattetimene som arbeidstid i 29 av dem – er han godt vant til å være våken når andre sover. Mange av arbeidsoppgavene er hemmelige – av sikkerhetshensyn, men Sørensen legger ikke skjul på at han sjekker mange bygg i løpet av en natt, i tillegg til at han har ansvaret for å rykke ut dersom en alarm utløses. Totalt sjekket Securitasvektere i Tromsø 4.640 dører og vinduer i 2014. Samme år sto de for 250 bortvisninger og 32 anholdelser i forbindelse med eksempelvis butikktyveri.
– Det ble liksom bare sånn at jeg jobber på natten. Jeg synes det er helt greit, for jeg har ingen problemer med å få sove på dagen, sier Sørensen.
At han trives i jobben er alfa omega for å lykkes som nattarbeider.
– Å jobbe natten gjennom passer ikke for alle. Det er mange som har forsøkt seg, men som slutter etter en kort stund fordi de får problemer med søvnen.
Arbeidstilsynet anbefaler å redusere arbeidslengde på nattskift så langt det er mulig på grunn av helserisikoer. Sannsynligheten for å få hjerte- og karsykdommer øker med om lag 50 prosent hos nattarbeidere, og sannsynligheten for å få brystkreft er 50 prosent høyere. I tillegg er det vanlig med mage- og tarmsykdommer, spesielt typiske «syreproblemer» som magesår og halsbrann.
– Jeg kjenner til helserisikoene ved å jobbe natt, men det har da gått bra så langt. Jeg har bare et par måneder igjen på jobb før jeg blir pensjonist, og når jeg har vært i jobben i 30 år tror jeg nok at jeg skal overleve de siste dagene også, sier Sørensen og ler.
– Jeg blir ikke trøtt. Jeg spiser frokost når jeg er ferdig på jobb, og legger meg til å sove fram til i 13–14 tiden. Jeg drikker ikke engang kaffe om natten, smiler han.
Selv om 61-åringen trives med å jobbe natt har det ikke alltid vært optimalt for Sørensen.
– Da jeg og min kone fikk barn var det ingenting som het pappapermisjon. Det var ikke bestandig så passende, men det gikk jo greit – det også.
Sørensen bruker 24 minutter på en tur rundt Fylkeshuset. Da har han sjekket samtlige dører og vinduer på utsiden - inkludert en tur på taket, og gjør seg klar for å ta sjekkerunden innendørs.
KLOKKEN 01.00: 51 år gamle Kurt Albrigtsen sitter bak åtte dataskjermer hos 110-sentralen på brannstasjonen. Brannmennene har lagt seg for natten, mens Albrigtsen sitter igjen for å passe på folk i store deler av fylket. 110-sentralen er et samarbeid mellom 17 kommuner fra Kvænangen i nord til Dyrøy i sør. På veggen foran Albrigtsen lyser et kart over alle tilgjengelige brannbiler i de 17 kommunene opp deler av det dunkelt belyste rommet.
– Jeg pleier å dempe lyset her om kvelden. Jeg prøver å beholde en rytme i døgnet, og om natten senker pulsen seg og jeg får en slags hvilerytme selv om jeg ikke sover, forteller Albrigtsen.
Han går i samme vaktlag som brannmennene, og jobber ett døgn i gangen, før laget blir avløst mellom 08.30 og 09.00 på morgenen. Det er fortsatt mange timer igjen.
– Vaktene kan bli lange, det er gjerne flere timer uten en eneste hendelse. Men jeg trives med å jobbe om natten. På dagtid er det noe som skjer hele tiden, og det er en helt annen stemning her på dagen enn det er om natten. Natten gir en ypperlig arbeidsro, og en god mulighet til å lese oss frempå og lære nye ting.
Når Albrigtsen har vakt sover han ikke på over ett døgn. Det er rytmen han har lagt seg til for å ikke ødelegge søvnmønsteret.
– Jeg sover ikke på dagen når jeg går av vakt. Jeg drikker heller ikke kaffe på natten, og jeg lar være å spise i nattimene. Jeg drikker mye vann, og hvis det må til kan jeg kanskje spise litt frukt. Det er slik jeg har lagt meg til å gjøre det for å slippe å forvirre kroppen fullstendig. Forskning har vist at det er flere helsemessige ulemper med å jobbe på natten, men jeg gjør mine grep for at min daglige rytme skal ivaretas, sier Albrigtsen.
Før han begynte å jobbe i sentralen i 2007 var han i beredskap i ambulansen i ti år. Han har dermed hatt noen år på seg til å lære hvordan kroppen takler å jobbe nattskiftet.
– Jeg er vant med å holde meg våken over ett døgn i strekk. Alle som er her har valgt yrket sitt selv, og er kjent med at jobben inkluderer nattarbeid. Helserisikoen ved det er ikke noe jeg tenker på til daglig, men når det kommer ny forskning på helserisikoene pleier vi å prate om det her på huset.
Selv om Albrigtsen har en god, innarbeidet rytme for å takle nattevaktene, innrømmer han at det påvirker ham litt.
– Jeg er nok ikke den samme personen den dagen jeg går av vakt, som jeg er dagen før jeg går på vakt. Med familie og barn kan man noen ganger møte på en utfordring hvor man må langt ned i tålmodighetstuben for å ha noe igjen å gi, men det går seg til som alt annet.
– Blir du noen gang misunnelig på brannmennene, som kan legge seg til å sove på hvilende vakt?
– Noen ganger kunne det vært godt å legge seg, men samtidig vet jeg hvilken belastning brannmennene har. De sover på en annen måte når de er på vakt enn når de er hjemme, og får ikke samme ro. Vi forsøker i det lengste å la dem hvile, uten å gå på sikkerheten løs, selvsagt. Vi er ikke så glade i dem, sier han og ler.
KLOKKEN 02.45: Seks etasjer over bakken sitter flygeleder Krister Kantola (34) i flytårnet. Postflyet ankom klokken 02.00, og etter det har det vært stille i det 37 meter høye flytårnet. Det kommer ikke nattfly til Tromsø på denne tiden av året, foruten postflyet og ambulansefly. Timene kan etter klokken 03.00, og fram til skiftet er over klokken 06.30, kan bli lange.
– Det er mye verre på vinteren enn det er om sommeren. Nå som midnattssola er tilbake er det noe helt annet enn bekmørket på vinterstid. På vinteren er det derimot mer å gjøre, med forsinkelser, uvær og brøyting, og da går jo tiden fortere, forteller Kantola.
Han er alene i flytårnet i åtte og en halv time, og å holde seg våken kan være en utfordring.
– Jeg har aldri sovnet på vakt, men jeg har nok vært i nærheten av å duppe av et par ganger. Jeg drikker ikke kaffe, og spiser ikke i løpet av natten for å ikke lage helt kaos for kroppen. Samtidig har jeg to sporadiske nattevakter i måneden. Det er jo ikke slik at jeg blir helt satt ut av det.
Kantola liker å bruke nattetimene på jobb, og har gjort det i mange år, også før han ble flygeleder for snart fire år siden.
– Da jeg studerte kjørte jeg ut aviser om natten. Hvis jeg kunne valgt selv hadde jeg foretrukket å ha to eller tre nattevakter på rad, i stedet for en i gangen. Det er jo innmari vanskelig å holde på døgnrytmen.
Mens andre kanskje foretrekker å sove på natten, ser Kantola fordeler i å ha fritid på dagen.
– Det er mange ting for som har en 08-16-jobb sliter med å få tid til, som møter i banken og andre prosjekter. Nå holder jeg på å pusse opp hjemme, og timene på natten passer perfekt til å planlegge, se på utstyr og materialleting. I tillegg er det perfekt når man må ut og handle. Mens andre river seg i håret over å kjøpe julegaver på ettermiddagstid i desember er det null stress for min del, sier flygelederen med et glis.
Når iTromsø forlater flytårnet er det fortsatt flere timer igjen til flygelederen er ferdig på jobb.
– Hva skal du gjøre nå?
– Vel, om åtte minutter skal jeg sende værmelding. Etter det blir det dødtid i en stund. Det er i det minste ikke noe rushtrafikk når jeg kjører hjem.
KLOKKEN 03.30: Allerede på parkeringsplassen utenfor Tromsø Bakeri i Breivika slår duften av nystekte brød og boller mot oss. Lyden av store maskiner høres gjennom døren, før baker Asbjørn Widding slipper iTromsø inn i det aller helligste. Her baker Thomas Eriksen (34) og Widding brød og brød natten gjennom, for at rykende ferske bakervarer skal stå klare i butikkhyllene tidlig på morgenen.
Eriksen begynte på jobb klokken 00.30. Han blir værende på bakeriet med glovarme ovner og deig fram til skiftet er over klokken 08.00. Da er det rett hjem og i seng.
– Jeg har jobbet i bakeri siden 1999, og etter hvert har det å jobbe om natten blitt en livsstil. Men det er klart – når man får «kjerring og unger» er det ikke like populært, sier han med et flir.
Tidligere jobbet han annenhver uke med natt- og dagskift. Nå har han nedjustert turnusen til å jobbe hver fjerde uke natt.
– Man blir helt ødelagt søvnmessig. Jeg sover noen timer før jobb og noen timer etter jobb, noe som selvsagt ikke er optimalt. Men det er jo noe man venner seg til, og jeg lemper jo innpå med kaffe, sier Eriksen.
Nattskiftet på bakeriet er travelt, og det er alltid noe å gjøre.
– Det er et roligere tempo på dagtid. Når vi jobber natt har vi aldri opphold.
Å ta en pause kan av og til være mer utfordrende enn å jobbe gjennom natten.
– Man holder så høyt tempo at hvis man setter seg ned blir man fort trøtt.
Etter å ha jobbet nattevakter i mange år merker Eriksen at arbeidstiden sliter på kroppen.
– Man blir sliten. De som nettopp har begynt å jobbe som baker er full av engasjement og nye ideer. De finner på nye ting og prøvebaker stadig. Etter noen år mister man litt av den gnisten, og merker at arbeidstidene tærer på kroppen.
Å begynne arbeidsnatten tidligere er likevel lite aktuelt.
– Det handler jo om ferskheten på bakervarene. Begynner man tidligere blir varene liggende lengre før de havner i butikkhyllene, og det er jo ikke noe man ønsker.
Da jobber Eriksen heller om natten, selv om det kan bli utfordrende i lengden, både med tanke på søvn, helse og sosialt liv.
– Jeg kjenner til forskningen om at nattarbeidere er mer utsatt for sykdommer, men samtidig kjenner jeg til flere bakemestere som er over både 70 og 80 år. Når det kommer til familie kan det av og til være utfordrende, men jeg har et par dager fri etter en nattevaktuke for å hente meg inn igjen. Har ikke alle foreldre dårlig samvittighet ovenfor ungene sine, uansett?
KLOKKEN 04.15: En lang natt begynner å nærme seg morgen, og regnet utendørs har måtte vike for et par solstråler som sprekker gjennom skylaget. På Statoil Nansen plass pakker Thomas Slettli (24) brød og boller klar for kunder på morgenkvisten. Han har jobber to nattevaktuker i måneden siden januar, og merker at det sliter på han.
– Det er slitsomt, ingen tvil om det. Spesielt nå som det har vært russetid.
Han jobber fra 22.30 til 07.00 og står mye alene gjennom natten.
– Fra klokken 03.00 om natten er det ganske stille på ukedagene, og det blir litt ensomt. Men vi har noen faste kunder om natten, og det kommer en del taxisjåfører innom som vi kan prate med.
Det skorter likevel ikke på ting å gjøre, så timene går fort for 24-åringen.
– Det er mange rutiner å gå gjennom, og det er absolutt nok å gjøre.
Slettli har fått nok av nattearbeid, og når høsten kommer slutter han til fordel for studentlivet. Da nedjusterer han fra to uker nattarbeid i måneden, til en helg.
– Det blir nok godt. Å jobbe om natten er noe jeg kjenner på kroppen. Det er vanskelig å få sove med en gang man kommer hjem fra jobb, for da er man liksom i gang. Samtidig prøver jeg å få sovet åtte timer, og når man i tillegg skal spise og forsøke å opprettholde et sosialt liv kan det bli utfordrende.
Slettli har ikke tenkt særlig mye over de helsemessige konsekvensene av å jobbe nattetimene.
– Hvis jeg skulle gjort det lengre hadde det nok vært et større tema for min del. Folk som jobber om natten får gratis helsesjekk, og det sier vel litt om hvor lite godt det gjør for helsen.
Helt fritt for fordeler synes han likevel ikke nattarbeidet er.
– Etter en uke med nattjobb får jeg en uke fri. Og så slipper jeg jo å stå opp tidlig om morgenen ...
