– Hva er det som har vekket sykkelengasjementet i deg?
– Jeg har alltid syklet, helt siden jeg var seks år. Sykkelen er et fantastisk fremkomstmiddel, og det som virkelig driver meg er at Tromsø er utfordrende by å gjøre til en sykkelby. Hadde det vært en enkel oppgave så hadde jeg nok ikke vært like engasjert. Det er ingen kultur for sykling her og da må man prøve å få til en sykkelkultur på Tromsøs premisser. Det er det som er drivkraften min.
– Hva er det som skal til for at folk og hobbysyklister skal begynne å ta sykkelen i bruk oftere?
– Jeg tror den største terskelen er at man ikke har prøvd det. Det er faktisk kortere avstander enn man ser for seg og man kommer lenger enn man tror. Selv om vi til tider har dårlig vær og det faktum at det er mye bakker i denne byen. Det vi må ta på alvor er at folk må føle seg trygge for at de skal ta sykkelen i bruk. Der vil et sammenhengende nettverk av sykkelveier være nøkkelen. Og det er det vi skal få til i Tromsø i årene som kommer. Når sykkelnettverket bygges ut vil det bidra til at det blir mer komfortabelt å sykle. Sikkerhet, effektivitet og komfort er viktig. Det er ingen sykkelkultur i byen, men det vil jeg prøve å skape. Da vil vi få en positiv spiral hvor folk har lyst til å sykle. Sykkelglede tror jeg er et dekkende begrep for hva det hele handler om, sier prosjektlederen for Sykkelbyen Tromsø.
– Er du en typisk sykkelentusiast som sykler året rundt med barna på slep i vogn og har alt det nyeste utstyret?
– Jeg sykler hele året, men er nok ingen sykkelfanatiker. Jeg er nok mer som mannen i gata som liker å sykle, men samtidig bruker alle former for transport. Det tror jeg er en fordel fordi jeg på den måten ser at vi må ha et veinett som fungerer for alle – enten du går, sykler eller kjører bil. Det handler om at alle trafikanter i Tromsø må samarbeide. Utfordringen i Tromsø er å lære oss hvordan vi skal dele veien. Vi bor i en trang by, som er bygd før man tenkte på syklistene, men vi skal få det til.
– Blir du noen gang lei den årlige bilist vs. syklist-debatten?
– Ja, det blir jeg. Hvert år har man den samme debatten om bilist vs. lycramann i 40-årene. Når det kommer til stykket er det faktisk bare et fåtall som sykler slik. Det er ikke et stort konfliktnivå mellom bilister og syklister i Tromsø, men det blir sterkt overdrevet, spesielt av media. Jeg mener de som har høy hastighet bør sykle i veibanen, så der støtter jeg syklistene. Skal man sykle på gang – og sykkelvei skal man senke hastigheten til gangfart når man møter gående.
– Hvor henter du inspirasjon når du skal gjøre Tromsø til en sykkelby?
– Jeg henter inspirasjon fra både norske og utenlandske byer. Det er vanskelig å sammenligne Tromsø med andre sykkelbyer, som for eksempel København, fordi vi har helt andre rammebetingelser for å lage en god sykkelby. Men inspirasjonen vi henter tilpasser vi Tromsø. Det handler om at Tromsø må finne sin definisjon på hvordan vi skal være som sykkelby. Det er en fin by å sykle i, men det er ingen sykkelby, ennå. Fordelen med Tromsø er at vi har frisk luft og vakker natur. Sammenlignet med andre byer har vi også mindre trafikk, kortere avstander og flere snarveier. Tromsø kommer til å bli en sykkelby, men ikke slik vi kjenner andre kjente sykkelbyer, sier Vedeler.
– Hvor er det verst å sykle i Tromsø?
– Langs Dramsveien. Der er det for mange biler og busser på et for trangt areal. Det oppstår konflikter og farlige situasjoner der hver dag. Alle vet det, men vi mangler handlingskraft. Jeg håper kommunen kan vurdere enveiskjøring av veien slik at man får bedre plass til syklister og gående. I vår nye sykkelstrategi vil Dramsvegen ligge øverst på listen over viktige sykkeltraseer som må utbedres.
– Hvor er dine skjulte sykkelperler i Tromsø?
Du må ikke spørre om det, vi er ikke helt der ennå. Det er ikke så mange perler, men det spesielle med Tromsø er at det er en foregangskommune for å la syklister sykle begge veier i enveiskjørte gater. Det skaper flere snarveier for syklistene.
– Hva er den beste sykkelløsningen du har sett som du vil ha til Tromsø?
– Det er lett å svare på. Vi trenger separate veier for gående, syklende og bilister. Gang- og sykkelveier er utdaterte – det fungerer, men det er gammeldags. Hastigheten blir større blant syklistene og man blir stadig flere folk. Den viktigste jobben vil bli å få til egne gangfelt, sykkelveier og kjørefelt. Skal man få flere syklister så må man prioritere egne sykkelveier. Det får vi langs Stakkevollvegen og der er det byggestart i år. Innen fem år vil vi begynne å se store forbedringer for syklistene, avslutter Vedeler.