– Vi må få ned terskelen for å ta kontakt med politiet og barnevernet i saker der man tror at barnet kan ha blitt utsatt for overgrep. Man kan drøfte sakene anonymt og få viktig informasjon om hvordan man skal håndtere saken videre, sier psykolog Dagfinn Sørensen ved regionalt senter for vold og traumatisk stress (RVTS) i Tromsø.

Han mener det finnes for mange eksempler på at når en sak rulles opp, så er det mange som har hatt mistanke, men ingen som har grepet inn.

– Papirene blir liggende i en skrivebordsskuff og der hjelper de ingen, sier han.

Prioritert

Onsdag snakket han på Redd Barnas barnerettighetsfrokost på Kulturhuset. Omtrent 40 personer fra barnehager, skoler, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og andre som jobber med barn var til stedet.

– Vi har fått tilbakemelding på at det vanligvis er vanskelig å ta seg tid til å delta på slike tilstelninger, men denne gangen var det mange fra skoler og barnehager som prioriterte det, sier rådgiver Kris Amundsen i Redd Barna region nord.

Aktuelt

Årsaken er at politiet 6. mai pågrep en mann i 30-årene og senere siktet han for seksuell omgang med barn under 10 år og seksuelt krenkende adferd mot barn under 10 år. Så langt har politiet kommet fram til at mannen har begått overgrep mot 11 barn, flere av barna gikk i barnehagen mannen var ansatt i.

– Vi pleier å ha barnerettighetsfrokost to ganger i året. Det var ikke til å unngå at vi denne gangen måtte ta opp temaet seksuelle overgrep mot barn, i og med at vi nå har denne saken gående i Tromsø, sier Amundsen.

– Snakke sammen

Anita Andresen og daglig leder Lene Sivertsen ved støttesenter mot incest og seksuelle overgrep var blant tilhørerne.

– Dette er et interessant tema og noe som er veldig aktuelt nå som vi har denne saken i Tromsø, sier Andresen.

– Det er også viktig å være til stede på arenaer hvor man treffer andre som jobber med barn. Dette er en setting hvor vi kan snakke sammen, på tvers av etater. Jeg tror det er veldig viktig at vi treffes og snakker sammen, sier Sivertsen.

Forsoning

Leder Arna Beate Hansen i konfliktrådet i Troms snakket om hvordan de kan hjelpe til med forsoning og bearbeiding i etterkant av et overgrep.

– Vi megler aldri om skyldspørsmålet i voldssaker. Den som har begått handlingen må ta ansvar for sine handlinger før saken havner hos oss. Både offer og overgriper må være motivert og ha lyst til å møtes, sier hun.

Formålet med å møtes er å hjelpe begge parter til å legge saken bak seg.

– På små steder møtes offer og overgriper ofte på hverandre, for eksempel på butikken. Da kan man inngå en avtale som hjelper offeret til å føle seg trygg. Man kan blant annet avtale at overgriperen ikke skal ta kontakt, sier Hansen.

Tegnene

Det ble også åpnet for spørsmål fra salen og en ville vite hva som er de klassiske kjennetegnene på at et barn er utsatt for seksuelle overgrep og hvem som står bak dem.

– Barn kan vise tegn via lek, blant annet hvilken roller de inntar og de kan vise det via tegninger. En tommelfingerregel er at om barnet viser brå følelsesmessige endringer, blir sinte eller lei seg, uten noen logisk forklaring, så kan det være tegn på at noe har skjedd. De som begår overgrepene er ofte noen barnet allerede kjenner. Det kan være noen i utvidet familie eller i barnets sosiale nettverk. De har allerede opprettet en tillit til barnet som de utnytter, sier psykolog Dagfinn Sørensen.

Psykolog Dagfinn Sørensen ved regionalt senter for vold og traumatisk stress (RVTS) i Tromsø. Foto: Monika Aaserud
Leder Arna Beate Hansen i konfliktrådet i Troms snakket om hvordan de kan hjelpe til med forsoning og bearbeiding i etterkant av et overgrep. Foto: Monika Aaserud
Ansatte i skoler, barnehager og andre etater som jobber med barn var til stede på Kulturhuset. Foto: Monika Aaserud