Over lang tid har TIFF og Verdens Beste samarbeidet med Sadio Nor Teater for å bygge kompetanse. I år er det første gang to skuespillere livedubber en film på festivalen.

– Vi har begge gjort det selv alene på forskjellige filmer, men aldri sammen, sier Nina Rosenlund.

Sammen med Klaus Løkholm Bergli utgjør de alle karakterene i filmene «Yellowbird» og «Song of the Sea» som vises på barnefilmfestivalen.

Publikum lar seg «lure»

Mange tenker nok med en gang på den norske dubbingen av «Tre nøtter til Askepott» når man hører ordet «dubbing», men i likhet med juleklassikeren har skuespillerne erfart at man glemmer at det er noen bak stemmene utover i filmen.

– Det er kjempespennende å ikke vises, men bare spille på stemmen. I fjor fikk jeg høre at det var rart de første minuttene, men at folk glemte det av etter hvert, sier Bergli.

Den samme erfaringen har Rosenlund som opplevde at en venninne ikke ante at hun hadde alle stemmene under en visning.

– De hadde ikke sett meg og registrerte derfor ikke at det var meg. Det er jo et kjempekompliment til en skuespiller, sier skuespilleren.

Frykten er teknisk svikt

Men det er mye som kan gå galt i løpet av en filmvisning. Den store frykten er at teknikken skal falle ned.

– Halsrusk klarer man alltid å holde i sjakk til dialogen er over, men om dataskjermen med manuset skulle fryse eller mikrofonen falle ut er vi i trøbbel, sier Bergli som har nok med væske med seg under visningen.

– Pausen du får er den største forskjellen med å være to. Når man er en snakker man ofte med seg selv under dialoger der du må skifte stemmer hele tiden. Nå veksler vi og har samtaler. Og når hun snakker kan jeg ta en slurk vann, sier Bergli som er glad for å kunne bidra til at barn forstår filmen.

– I tillegg har vi formidlet litt lokalkunnskap og oversatt alt til nordnorsk. Så er det eventyret om hun som forvandler seg til en sel. Det finnes et norsk eventyr som ligner og det er mange arktiske fortellinger om folk som forvandles til seler, sier Rosenlund.

– Og nordlyset er med i filmen. Det er jo veldig nordnorsk og en lokal kobling i filmen, sier Bergli.