8. oktober 2014 døde Jørn-Christian Skoglund (41) etter å ha tapt kampen mot kreften. Siden den dagen har ikke Tore Skoglund sovet sammenhengende en eneste natt.

– Å miste et barn er allment akseptert som det verste som kan skje deg. Sorgen er ubeskrivelig. Det gjør vondt, også rent fysisk vondt, sier han til iTromsø.

Tore og Helfrid Skoglunds minneord til sønnen.

Hele familien Skoglund sørger. Sorgen blir ikke lettere å bære for Tore. Heller tvert om.

– I begynnelsen var det mye praktisk som måtte ordnes. Jeg synes sorgen har blitt verre i det siste. Jeg har begynt å bekymre meg for alle i familien, sier han.

Han er stresset og redd for å få en telefon med beskjeden om at det har hendt noe med de andre i familien. Derfor skvetter han til hver gang mobilen ringer.

– Jeg er så redd for at det skal skje noe med de andre også, sier han.

Kjempet

I februar 2014 deltok Tore Skoglund i en minneforestilling til en produsent han hadde jobbet sammen med. Han var like gammel som Jørn-Christian, og Tore husker han snakket om hvor trist det måtte være å sitte igjen. Noen dager etter fikk han beskjed fra sin egen sønn om at legene hadde oppdaget at han var angrepet av en aggressiv kreftsykdom.

– Vi gråt og holdt rundt hverandre. Jørn-Christian var veldig bestemt på at dette skulle han klare, sier Skoglund.

Tore ønsket av hele sitt hjerte at han kunne bytte plass med sønnen. Han ønsket at kreften skulle sette seg i han, og la sønnen være i fred.

– Det ville ikke Jørn-Christian høre snakk om. Han kjempet og hadde så tro på at dette skulle gå bra, sier Skoglund.

Friminutt på scenen

Sønnen tapte kampen og Tore ble sittende og sture etter at Jørn-Christian var gravlagt. Han hadde ikke lyst til noe. Han tenkte over det som var meningsfullt med livet og syntes det virket meningsløst å fortsette med humor.

– Jeg har alltid ment at galgenhumor er en bra måte å håndtere vanskelige situasjoner på. Jeg har til om med skrevet bøker om det. Men jeg så ikke mye humor i tilværelsen. Jeg så ikke poenget med å fortsette å stå på scenen. Så en dag hørte jeg Jørn-Christian sin stemme. Klart og tydelig. Han sa; Du skal fortsette med det her, forteller Tore.

Dermed begynte han å jobbe igjen.

– Det blir et friminutt når jeg står på scenen. Man må lære seg å leve med sorgen, for man blir ikke kvitt den. Det er heller ikke et mål, sier Skoglund.

Tett familie

Han henter mye trøst hos de andre i familien. Han er opptatt av å fortelle de rundt seg at han er glad i dem.

– Alle har en tung tid. Min kone har mistet sin førstefødte, min andre sønn, Per-Carsten, har mistet sin bror, Anita har mistet sin mann og mine barnebarn har mistet sin far. Heldigvis er vi en tett familie, forteller Skoglund.

Vennene betyr også mye.

– Det å sitte sammen med kamerater, drikke kaffe og le har stor verdi. Det er mange jeg bryr meg om og som bryr seg om meg, sier han.