Tirsdag arrangerte HATS et seminar i forbindelse med avslutningen av prosjektet «Bolyst gjennom ildsjeler». Prosjektet startet opp i 2012 som et samarbeid mellom Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) og Troms Idrettskrets, og hadde som mål å øke rekrutteringen av nye ildsjeler i lag og foreninger, med et særlig fokus på ungdom, innvandrere og tilflyttere. Prosjektet har bestått av 14 pilotgrupper fra regionen – fra små teaterlag til store idrettslag.
Mangler vilje
Seniorforsker ved Northern research institute (Norut) Marit Aure har sett på situasjonen i de 14 pilotgruppene. Hun mener mye integreringsarbeid har en aura av å «være snill med innvandrerne».
– Det er ikke derfor vi skal jobbe med integrering, sier Aure.
Hun mener flere bør gå i seg selv får å finne løsningen på problemet:
– Noen vil oppdage at de egentlig ikke vil ha med de som ikke passer i Kari Nordmann-formen. Sånn kan det ikke være.
Kari Lydersen er prosjektleder for «Bolyst gjennom ildsjeler» og rådgiver i HATS. Hun sier at det ikke er så lett som man skulle ønske å få innvandrere inn i frivillige verv i lag og foreninger.
– Vi opplever at mange bare ser begrensningene, og at det er liten vilje til å drive inkluderingsarbeid, sier Lydersen.
Integrering i det små
Aures analyse viser at tiltak virker, selv om de er små:
– Legg opp til at det er en lav terskel for å være med. Snakk sammen. Ofte er det kommunikasjonen som svikter.
Aure forteller at bare det å være bevisst på utfordringene med integrering gjør en forskjell:
– Vi må tenke at det faktisk er en mulighet å spørre innvandrerforeldre om de vil delta.
Lærer av hverandre
Organisasjonssjef i Troms Idrettskrets Sylvi Ofsta sier at de har lært mye gjennom prosjektet:
– Det har vært veldig nyttig å jobbe med teater- og revygrupper, og ikke bare med andre i idretten.
Ofstad mener at den norske idretten er tradisjonsbundet, og at dette kan føre til utfordringer i rekruttering av frivillige.
– Vi glemmer fort at vi lever i et flerkulturelt samfunn, der de tradisjonelle metodene ikke nødvendigvis fungerer. Noen idrettslag er flinkere enn andre på dette. Vi må se til dem for å lære, sier Ofstad.