Det er Gerd Gudmundsen som har sendt oss bildet. Malermester Johnsen var hennes onkel, og han drev eget malerfirma like etter krigen.

Gerd Gudmundsen forteller at Johnsen vokste opp i Røstbakken, var en av 13 søsken og forble i malerbransjen hele livet.

- To av søsknene ble malere. Men felles for alle Odd»s. brødre var at de ville reise på Ishavet. Det var der pengene var å hente, mente de.

Emigrerte

Brødrenes far var imidlertid ikke like begeistret for at alle ville på Ishavet, og overtalte halvparten til å bli håndverkere. Og to av brødrene, deriblant Odd, valgte maleryrket, forteller Gerd Gudmundsen.

- Odd Johnsen bestemte seg på 1950-tallet for å utvandre til Amerika. Han ble gift med en norsk-amerikansk dame fra Stavanger, og de bestemte seg for å emigrere til Oklahoma, hvor Odd ble resten av livet.

Han etablerte sin egen malerforretning i Oklahoma, en forretning han ga navnet O.K. Johnsen. Forbokstavene var tatt fra fornavnene hans. Han het nemlig Odd Kristian, forteller Gerd Gudmundsen.

Odd Johnsen døde for noen få år siden.

Høyt henger han...

På bildet maler han fronten av Tromsø domkirke, høyt over bakken. Under ham ser vi taket av Bankgata 13, mens vi til venstre ser deler av Sparebanken Nord-Norges bygg - fra en litt uvanlig vinkel.

Tromsø domkirke trengte å bli pusset opp etter krigen. Som kjent var domkirka hjem for mange finnmarkinger og nordtromsværinger høsten 1944 da tyskerne satte fyr på deres hus og hjem i Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuerte befolkningen sørover.

Mange stoppet opp i Tromsø hvor domkirka var eneste mulighet for å få tak over hodet. Det bodde tusenvis av mennesker i kirka høsten 1944 og vinteren 1945, og både innvendig og utvendig var det nødvendig med både ett og to strøk maling for å få den ærverdige, gamle kirken i presentabel stand.

Både penselen og malerklærne forteller om en god, gammeldags malermester som nok hadde en av byens luftigste jobber i 1947.

Det er høyt å henge etter noen taustumper i domkirketårnet, som Odd Johnsen gjorde.

Men det gikk bra.

Og domkirka ble som ny...