UiT: En fersk studie fra UiT – Norges arktiske universitet viser at elever i Tromsø-skolen mobbet like mye i 2013 som ved tusenårsskiftet, men òg at det er endringer i hvilken type mobbing elever utsettes for i dag sammenlignet med da.

– Det som gjør forskningen unik er at det er utført svært få langtidsstudier med fokus på å avdekke endringer i mobbetrender, samtidig som man her har tilgang på sammenlignbar data fra både før og etter smarttelefonen, sosiale medier og spill ble en del av barns virkelighet, forteller Kari Jeanette Langseth Hjelmen.

«Smart mobbing»

Hjelmen har det siste året bidratt med en delanalyse til studiet, som ble presentert da hun avla mastergraden i lærerutdanning ved universitetet tirsdag 23. juni.

Hjelmens avhandling er en statistisk sammenligning mellom trivselsundersøkelser utført ved 4. til 10. trinn ved fire barne- og ungdomsskoler i Tromsø i år 2000 og 2013. Målet er å undersøke forekomsten av fysisk, verbal, sosial og digital mobbing blant elevene.

– Studien viser at gutters mobbing har blitt «smartere», eller intellektualisert. Man ser en markant nedgang i fysisk og verbal mobbing, Trakasseringen har forflyttet seg over på den digitale arenaen. Gjerne tilknyttet chat, for eksempel i en spillsetting, forklarer Hjelmen.

Les også: "Vil starte arbeidet mot mobbing i barnehagen"

Jenter mobber mer

Hos jentene viser imidlertid tallene en annen utvikling.

– Der ser man at den digitale mobbingen kommer til som et tillegg uten den samme nedgangen i de tradisjonelle formene for mobbing man ser hos guttene. Med ny teknologi ser det ut til at jentemobbing har blitt mer brutal, sier Hjelmen.

Ifølge Hjelmen er forekomsten av mobbing på sosiale medier, som Facebook, Twitter eller Instagram, høyere blant jentene enn blant guttene.

Likevel er Hjelmen klar på at det mobbes lite ved tromsøskolene.

– Ei utfordring jeg møtte i studien, var at elevene rett og slett var for snille med hverandre.

Hun påpeker også at utbredelsen av digital mobbing var overraskende lav.

– Man har trodd at den utgjorde en stor andel, men kun én tredel av mobbingen skjer på den digitale arenaen, forklarer hun.

Les også: -Jeg har ikke lyst til å sitte igjen som et offer.

Forsker på trivsel

Hjelmens masterstudie er en del av forskningsprosjektet Trivsel i Tromsø. Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse av hvordan ulike trivselsfaktorer spiller inn på barns trivsel i barne- og ungdomsskolen.

– Studien undersøker mønstre i sosial adferd mellom elevene, inklusive mobbing og digital mobbing. De digitale relasjonene er nye fenomener som vi foreløpig ikke vet så mye om, sier prosjektleder og professor i informatikk ved universitetet, Steinar Thorvaldsen.

Utvider

Forskningsprosjektet ble startet opp som et pilotstudie i 2012 og har finansiering ut 2016.

– Vi følger omtrent 1.000 elever over flere år, og har tett kontakt med skolene, lærere og foresatte. Dette er noe skolene ser nytten av å være med på, forteller prosjektlederen.

Så langt deltar fem skoler i prosjektet, men fra høsten utvides antallet til syv.

– Da vil vi følge rundt 1.500 elever, opplyser Thorvaldsen.

Trivselstiltak

I Sverige er det gjort en stor undersøkelse hvor man har gått systematisk gjennom skolenes mobbeprogrammer. De ulike tiltakene er delt inn produktive, non-produktive og kontraproduktive tiltak. Ifølge stipendiat og tidligere rektor ved Kaldfjord skole, Gunstein Egeberg, er konklusjonene fra undersøkelsen komplekse.

– Man mener at noen tiltak virker, men man vet ikke helt hvilke tiltak som er mest virksomme i arbeidet mot mobbing. Vi har derfor valgt en litt annen tilnærming – nemlig å vektlegge trivsel istedenfor mobbing. Mobbing må på ingen måte glemmes, men vi snakker mer om trivselstiltak, hvor vi har en strategi hvor skolene, lærerne og pårørende på et strukturert vis skal utvikle gode tiltak under veiledning fra forskere og fagmiljø, forklarer Egeberg.

Har begynt

Ifølge prosjektleder Steinar Thorvaldsen vil arbeidet med de ulike trivselstiltakene starte ved de første skolene til høsten.

– Men vi har allerede i år sett på et tiltak ved en av skolene, hvor man sammen med forskningsgruppa har utviklet et «geografiskjema» over de ulike sonene i uterommet til skolen, opplyser Egeberg.

Der får elevene selv svare på hvilke soner de synes det er greit å oppholde seg i og hvor det er mindre greit å være.

– Det gjør det lettere for skolen å omfordele de voksnes uteansvar dersom det trengs. Man kan også for eksempel oppdage aldersforskjeller hvor de små barna ikke tør oppholde seg i samme soner som de eldre elevene, og kan da begynne å jobbe med holdninger og andre tiltak. Det er et illustrativt og interessant tiltak som skolene får mye ut av, forklarer stipendiaten.

Metodeutvikling

Thorvaldsen forteller at prosjektet er tenkt å gå ut 2018 dersom det viderefinansieres.

– Hva håper dere å oppnå i løpet av de neste årene?

– Målet er innsikt i sammenhengen mellom mobbing, trivsel og livskvalitet. Vi håper også å redusere mobbingen i skolene. Det er lettere å løse et problem om man finner ut hvordan det henger sammen, svarer prosjektlederen.

Egeberg tør imidlertid ikke spå hvilke resultater prosjektet vil gi.

– Men jeg føler meg trygg på at vi kommer til å vite noe om sammenhengen mellom trivsel, psykisk helse og mobbing og om hvordan utviklingen har vært i prosjektårene, sier han.

Stipendiaten har i tillegg tro på at prosjektet vil føre til metodeutvikling innen trivsel- og mobbeforskning.

– Vi kommer til å lære noe om hvordan trivsel og mobbing bør måles og vurderes. Vi bør også kunne si noe om kvaliteten i trivselstiltakene vi skal jobbe med, legger han til.