I 2001 fikk Kristiansen diagnosen MS. Det gikk bra med ham, helt fram til de seneste årene. Nå har han og familien måttet selge huset i Hamna som de eide 11 år for å finansiere en stamcelletransplantasjon til 1,2 millioner kroner i Singapore.
– Nå preger sykdommen meg og min familie så mye at det er vanskelig. Jeg er villig til å ta risikoen ved en slik stamcelletransplantasjon for å klare det. Kanskje jeg da kan få livet tilbake, sier Ronny Kristiansen.
Å selge huset i Hamna og flytte var et tøft valg. Nå leier han og familien en liten leilighet på Bjerkakerstranda.
– Det var vårt drømmehjem vi hadde skapt. Jeg ser at andre som gjennomfører denne type transplantasjon tar opp lån. Det vil jeg ikke la min familie gjennomgå. For om det skulle gå galt, så overføres dette lånet videre i arv til noen andre. Det er nok nå. Jeg ser meg dermed nødt til å gjøre det slik jeg har gjort det nå, sier Kristiansen.
Forverret
Allerede i en alder av 10 år hadde han klare tegn på MS. Men diagnosen fikk han først da han var 33 år.
– Jeg har jo klart å leve et fullt og godt liv med diagnosen. Det er ikke før man nærmer seg 45 år at man begynner å slite veldig. Jeg har ikke hatt så mange synlige begrensninger. Jeg kan fortsatt gå og slipper å sitte i rullestol, men jeg har sett på røntgen at jeg har en del skader, sier Ronny Kristiansen.
Selv har han meldt seg inn i flere grupper på Facebook, der han har kommet i kontakt med flere som har fått diagnosen. Han har nå selv opprettet en gruppe der han forteller om sin situasjon. Der kommer det fram at det ble forverring i hans situasjon med sykdommen. Han har fått permanente skader som følge av MS.
– Det finnes mange typer bremsemedisin for MS, jeg har prøvd to av disse, men det har ikke funket. Jeg ser det som eneste mulighet nå å ta denne stamcelletransplantasjon, og det skal skje i Singapore, sier han.
10.000 i Norge
I Norge er det mange krav som må oppfylles for å få denne transplantasjonen. Det er kun Haukeland Universitetssykehus i Bergen som gjennomfører operasjonen, og det skjer på kun fem pasienter i året. De jobber med å øke tallet til 25 pasienter per år. I Norge har 10.000 mennesker fått diagnosen.
– Det de gjør er helt rett. De fokuserer på unge mennesker, men de tar inn for få folk i året. I tillegg er det veldig strenge krav for å bli operert. Om du er sist i denne køen, får du behandling om 2.000 år. Snur vi denne tidslinjen, ser vi Jesus. Det setter et nytt perspektiv på det hele. Går du to etasjer opp inne på sykehuset, så gjennomfører de samme type operasjon, bare på en annen type pasienter. Kreftpasienter får denne behandling, forklarer Kristiansen.
Risiko
Det at han ikke oppfyller kravene for å få behandling i Norge, gjør at han på egen regning vil gjennomføre en transplantasjon i et annet land. Han forteller at han kunne tatt den i Sverige, men at de stiller de samme kravene som i Norge. Dermed må han reise halve verden rundt for å kunne vinne tilbake sitt eget liv.
– Når man tar en slik operasjon, er det en risiko i ettertid. Hele 65 prosent får infeksjoner. Dermed må man ligge på sykehuset i en måned i etterkant av selve transplantasjonen.
Hadde den Tromsø-bosatte andværingen reist til Mexico, hadde de plassert ham i en leilighet i ettertid.
– Da måtte jeg ha leid inn noen til å være med meg. Det igjen hadde blitt veldig dyrt. Jeg må også reise på business class, for det kan bli litt trangt i et vanlig sete, og jeg må ha plass. Det er dessuten en av de plassene det er størst sjanse for å bli smittet. Med mitt immunforsvar kan jeg ikke det. Jeg har regnet på alt, og sett på flere steder. I Russland står jeg i kø, og der hadde jeg ikke kommet inn før i 2018. Dermed er det Singapore som er det beste valget, mener han.
Best sjanse
Når han har sett på plasser, har han også tatt i betraktning at han i 2007 fikk nyrekreft, og dermed måtte fjerne den ene nyren, og han har hatt høye nyreverdier. Siden den tid har 48-åringen vært på sjekk en gang i halvåret. Han kan dermed ikke ta noen sjanser, ettersom immunforsvaret hans er satt ut av spill etter operasjonen.
– Dette er det eneste jeg kan gjøre for å få et liv uten plager og symptomer. Grunnen til at jeg må gjennomføre det nå, er at det er nå på skalaen det passer best, og det er størst sjanse for å komme seg igjennom det. Nå ligger jeg litt under midt på sykdomsskalaen, når jeg når midten er det litt vanskeligere, dermed må jeg få det til så fort som mulig. De som går med sykdommen dør litt hver dag. Jeg vil så gjerne ha livet mitt tilbake, sier Kristiansen.
Støttespillere
Kristiansen er overveldet over all respons han har fått fra venner og bekjente og sin familie.
– Jeg blir rørt over å se den responsen folk gir meg. Jeg har også fått mye støtte fra min søster og hennes mann, som for øvrig er min barndomskompis. Jeg har og fått mye tilbakemeldinger på Facebook, og den gruppen jeg satte opp på mandag. Formålet med den var å kanskje ha et glimt av håp om at noen klart å se at de kunne hjelpe til. Det er mye penger, og jeg vil ikke tvinge min familie til å ofre mer enn de har gjort til nå. For dem har dette vært svært vanskelig. Men de har vært positive, til tross. Jeg prøver å hjelpe til med transport, om min sønn trenger det, nå når vi måtte flytte. Det er litt trangt der vi bor nå, sier han.
Livet i behold
Han har et oppriktig håp at han klarer det, og om det blir penger igjen etter han, går de videre til noen andre som trenger det.
– Jeg har mange kandidater som kan få pengene om det blir noe igjen etter meg. Til nå har jeg finansiert alt selv, men ikke alle er like heldige å ha et hus de kan selge. Jeg håper å finne noe som er et hjem for meg og min familie. Men før den tid er mitt høyeste ønske å kunne leve et normalt liv sammen med dem jeg er glad i, avslutter Kristiansen.
