En rapport utarbeidet av Vista Analyse og Sweco for Miljødirektoratet har sett på hvilken gevinst Tromsømarkaprosjektet har hatt, og vil få, på flere områder. Særlig helseeffekten er enorm.
Siden 2011 er det investert omtrent 14 millioner kroner i Tromsømarkaprosjektet, og i løpet av det kommende året skal 10 millioner kroner til investeres i oppgraderingen av Charlottenlund, før Tromsømarkaprosjektet erklæres ferdig.
Valuta for pengene
Grove beregninger som Vista Analyse har gjort viser at den årlige helsegevinsten av prosjektet er mellom 10 og 40 millioner kroner. Og dette er bare ett av mange områder hvor Tromsømarkaprosjektet gir valuta for pengene.
– Den reelle verdien av bymarka er mye høyere. Tromsømarka har også betydning for bolyst, idrett, som turområde og pedagogisk arena for skoler og barnehager, og rekreasjon, i tillegg til at den gir transportøkonomisk gevinst, sier Henrik Romsaas, leder for Tromsømarkaprosjektet.
Kristin Magnussen, prosjektleder for rapporten som har fått navnet «Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder», sier at disse tallene er oppgitt med visse forbehold.
Les også: Slik utnytter du Tromsømarka best mulig i ferien
– Beregningene er gjort med den antakelsen at de som bruker Tromsømarka ikke ville beveget seg de kilometerne hvis Tromsømarka ikke hadde eksistert. Vi er alltid litt forsiktige med slike tall, fordi det er mange forbehold, sier Magnussen.
Små tiltak gir stor gevinst
Romsaas mener at rapporten vise hvor stort potensial marka har, selv om det er gjort grove anslag.
– Det som er spesielt interessant, er å se at man ved å få folk til å bevege seg, omså bare litt mer, står igjen med en enorm helsegevinst, sier Romsaas.
Han sier at bymarka er et billig forebyggende tiltak for folkehelsen.
– Dette er mye billigere enn å få folk til å slanke seg eller slutte å røyke, sier Romsaas.
Les også: Dette skal få deg ut i Tromsømarka
Nå håper han at dette vil få politikerne til å se hvor viktig det er å satse på grøntområdene, og å tilrettelegge områder for å gjøre dem attraktive å bruke.
– Dette handler ikke om hva tiltakene koster, men om at vi ikke har råd til å la være, sier Romsaas.
– Litt tabloid sagt, så har et veiprosjekt gjerne en gevinst på omtrent 1,5-2 kroner per investerte krone, mens Tromsømarka har en gevinst på opp mot 500 kroner per investerte krone, sier Romsaas.
Romsaas sier at det er stas å bli tatt med i rapporten, som i tillegg til å se på Tromsømarka også har sett på gevinsten av grønnstrukturer i Oslo og Trondheim.
– Det er spennende at noen utenfra ser på hva Tromsømarka betyr, sier Romsaas.
Brukes mye
I løpet av det siste året er det registrert omtrent 600.000 passeringer ved Tromsømarkas tellestasjoner på Charlottenlund og Langvannet.
Ifølge Romsaas holder passeringstallene seg relativt stabile.
– Dessverre satte vi ikke opp tellestasjonene før ett år etter oppgraderingen, så vi har ikke tall for å sammenligne med før oppgraderingen, sier Romsaas.
Han mener likevel at de har gode indikasjoner på at flere enn før bruker bymarka.
– Folk sier, og vi ser, at den blir mer brukt.