Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner (H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trase. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og Fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»
Sanner har ikke sagt at E8 skal gå på østsida, men gir kommunen retten til å lage reguleringsplan også for østre trasé, på samme måte som det er gjort for vestre.
Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen (Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste cirka 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen ifølge iTromsø. Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.
Hva er så realiteten? Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet, var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart senest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.
E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø som var tema da. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trase. «Vi vil ha bompengefri østre trasé», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til noe annet. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trase skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!
Som vi ser er det dette som også er begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og eventuelt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører ikke ett ord om bompengefri østre trasé.
Realiteten er at E8, østre trase, ifølge Statens vegvesens foreløpige beregninger, vil ha en totalkostnad på over 2 milliarder kroner. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017–18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med KrF, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5–6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!
Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trase vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.
Verken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!
Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og svekker tilliten befolkninga har til offentlig forvaltning.