HERACLEUM: – Jeg trodde først det var Jens som skulle komme hit, sier Gerd Wilsgård Høssung til iTromsø.
– Enn ble du skuffet da du fikk høre at det var Thorvald Stoltenberg?
– Nei, bevare meg vel. Det kan man da ikke bli skuffet over!
Hedret med minnemedalje: – Det var hardt å se russerne bombe Vardø
Eldreomsorg?
Høssung var en av mange som hadde latt seg lokke til kafeen på Heracleum tirsdag formiddag for å høre på Stoltenberg, til tross for at temaet for praten hans ikke hadde blitt avslørt.
– Jeg har ikke peiling, men jeg er spent på hva han har å si. Særlig fordi jeg har vært Arbeiderparti-menneske i 100 år. Sånn omtrent, sier hun og smiler lurt, vel vitende om at vanlig folkeskikk tilsier at man spør ikke en dame om hennes alder.
Ved døren står Jorun Mikalsen, enhetsleder ved Heracleum, og avdelingsleder Birgit Nilsen. De vet heller ikke temaet for dagens møte.
– Men det kan jo tenkes at han blir å snakke om eldreomsorg?, spekulerer Mikalsen.
Frivillighetens ansikt
Valgkamp?
– Er det valgkamp som foregår?, spør en av gjestene.
Stoltenbergs partifeller Kristin Røymo, Brage Larsen Sollund og Hanne Linaker turte heller ikke være sikre på hva Stoltenberg skulle snakke.
– Det som er med Thorvald Stoltenberg er at han har så mye på hjertet så man kan aldri vite, men han er alltid interessant og har så mange gode historier at det blir uansett ikke kjedelig, sier Røymo.
– Han og Gro er liksom i en egen kategori i partiet, fortsetter hun.
Donerer flere hundre blomster til de eldre
Valgkamp!
Når hovedpersonen selv ankommer er det til spontane klappsalver fra de fremmøtte og etter et kulturelt innslag fra Hanne Linaker og noen innledende lydproblemer, blir det klart at det er virkelig valgkamp som foregår. Men valgkamp med Thorvald Stoltenberg på talerstolen blir virkelig ikke kjedelig. Med naturlig autoritet, humor og refleksjon fremfører han et av sine budskap: Eldre bør og kan gjøre mer for å sette sitt preg på samfunnet. Det handler om å ta ansvar.
– Da Far ble arrestert under krigen var jeg 11 år. Han la hånda på skulderen min og sa «Thorvald, nå må du ta ansvar». Fars hånd ligger der fremdeles.
Etterlyser flere besøkshunder
Ansvar
Det ansvaret førte til at han solgte klarinetten han hadde kjøpt for sine egne oppsparte midler og kjøpte kaniner.
– Jeg trodde det var to hannkaniner, men i løpet av den sommeren ble det 27 kaniner i en bygård i Oslo.
Ansvaret tvang ham også til å oppgi musikerdrømmen, men ved en anledning fikk han treffe sitt store forbilde den svenske jazzmusikeren Hans Olof «Putte» Wickman og fikk prøve instrumentet hans.
– Så det er ikke noen hvem som helst som står på talerstolen! Jeg har nemlig spilt på Putte Wickmans klarinett.
Stoltenbergs møte med Tromsøs pensjonister startet opp senere enn det skulle, men hovedpersonen selv gjorde lite for å hente inn tiden.
– Jeg har kjempegod tid, jeg. Jeg er pensjonist.
Det virket det for øvrig som om resten av de fremmøtte også hadde, men da journalisten endelig måtte forlate lokalet, runget det fra høyttaleren:
– Du kan gå når du veil, men jeg er ikke ferdig. Jeg blir her hele kvelden, jeg.
Og for alt vi vet er han der fremdeles.