TELEGRAFBUKTA: Dilli Prasad Rijal ved seksjon for naturvitenskap ved Universitetet i Tromsø, skriver doktorgradsavhandling om tromsøpalmen. Hans forskning indikerer at arten fortsatt er i en voksende fase og vil trolig bli både større og spre seg fortere dersom man ikke blir kvitt den.
– Fram til nå har trolig arten hatt liten innvirkning på floraen i Norge. Likevel burde den fjernes da den sprer seg fort og kommer til å bli større og større. Blir de veldig store vil de bli vanskeligere å fjerne, utkonkurrere andre arter, og dermed påvirke mangfoldet av arter i Norge, forteller Rijal.
SE VIDEO: Slik blir du kvitt tromsøpalmen
– Det er mulig å fjerne den
Det har tidligere vært gjort flere forsøk for å få bukt med arten i Tromsø. Blant annet av Tromsø kommune. Rijal forklarer at planten er vanskelig å bli kvitt da reproduksjonen skjer i røttene.
– Den beste måten å fjerne den for godt på, er å grave opp alt av røtter. Jo større planten er, jo større område må graves ut, og selv de minste fragmentene fra røttene må bort. Blir noe igjen ser man at der det før var én større plante, er det året etter flere små planter, sier han og legger til at dette er noe som må skje over flere år.
– Det er helt klart mulig å fjerne planten, men dette bør skje over en tidsperiode på fire til fem år slik at ingen røtter er igjen.
- Det er en myte at det er umulig å fjerne tromsøpalmen
Ikke innvirkning på mangfold
Ifølge Rijal er arten en av de mest aggressive i Norge når det kommer til vekst og spredning. Likevel er det per nå få indikasjoner på at arten utkonkurrerer andre arter.
– Det ser ut til at den levner litt plass for andre arter. Med enkelte parameter ser man ingen effekt på andre arter, andre viser negativ påvirkning, og noen viser faktisk en positiv påvirkning. Per nå har man dermed ikke funnet at arten har noen innvirkning på mangfoldet i Norge, forteller han.
Rijals forskning startet i 2012 og omhandler ikke bare hvordan tromsøpalmen påvirker det norske mangfoldet.
– Vi har analysert DNA-prøver av arten fra England, Danmark, Iran, Norge og Sverige for å se etter likheter. Dette for å finne fram til hvordan planten kom til Norge, forteller Rijal.
Tromsøpalmen harselerte med både Northug og Oslo-OL
Introdusert fra Finland
Tromsøpalmen stammer opprinnelig fra Iran, Irak og Tyrkia, og historisk har man trodd at plantene som befinner seg i Norge i dag ble introdusert fra England.
– Etter å ha sett på DNA-prøvene, ser man at dette ikke er som man trodde. En engelskmann hadde riktignok med seg frø til Alta i 1836, og planten dukket opp i en hage i Tromsø i 1850. Men våre analyser indikerer at dagens planter ble introdusert fra Finland, forteller Rijal.
En hypotese Rijal jobber med er dermed at arten først ble introdusert fra England for deretter å bli utkonkurrert av plantene fra Finland.
– Det later til at arten kom til England fra Iran, spredde seg deretter videre til Finland og Danmark fra England, og tilslutt til Norge fra Finland. Vi er ikke helt sikre på at dette er den riktige ruten, men analyser indikerer dette mønsteret, sier han.
Invaderer hovedstaden med tromsøpalmen