TROMSØ: I 30 år har Anneli Drecker trollbundet oss gjennom musikken sin, og fra teaterscenen. Nå er tromsøartisten aktuell med plata «Rocks and Straws», med låter basert på tekstene til Senja-dikteren Arvid Hanssen. Tekstene er gjendiktet til engelsk av Roy-Frode Løvland, og tonesatt av Drecker selv.
– «Rocks and Straws» var egentlig et bestillingsverk jeg fikk i 2012 i forbindelse med det som ville vært 80-årsdagen til Arvid Hanssen. Men plata kom ikke før nå i vår, så det har vært en lang prosess, sier Drecker.
Aktuelle tekster
– Hvordan har det vært for deg at denne prosessen har dratt sånn ut i tid?
– Det har vært utrolig behagelig, særlig fordi ingen har forventet at jeg skulle komme med noe nytt nå. Når plata først kom, var respons overveldende. Plateselskapet hadde bare sendt opp ti eksemplarer av plata, og de ble skrelt bort med én gang. Ingen forventet det komme.
– For noen uker siden ble plata lansert internasjonalt. Hvordan har det gått?
– Det har gått veldig bra. Vi har fått gode tilbakemeldinger. Arvid Hanssens tekster beskriver jo det nordnorske landskapet og naturen, men samtidig har tekstene blitt mer globale i engelsk språkdrakt. Andre verset av «Alone» kan for eksempel handle om flyktninger som kommer til et fremmed sted hvor ingen kjenner dem, eller engang vet at de eksisterer.
Ingen Röyksopp-opptreden
– I sommer har du turnert Norge rundt med plata, og nå i august venter blant annet Øyafestivalen. Hvordan blir det å opptre der, for første gang som soloartist?
– For ett år siden så jeg Emilie Nicholas på akkurat den spotten som jeg skal ha i år. Da kunne jeg aldri ha forestilt meg at jeg skulle stå der ett år etter. Men det blir noe helt annet enn da jeg sto på hovedscenen med Röyksopp i 2009. Akkurat det er jeg langt unna nå.
– I august spiller jo både du og Röyksopp på Rakettnatt. Er det noen sjanse for at du dukker opp på scenen sammen med Röyksopp-gutta da?
– Nei, det har vi ikke snakket om. Jeg har reist rundt og spilt live med Röyksopp i 10 år, men vi avsluttet det samarbeidet i 2012, og guttene hadde et stort ønske om at jeg skulle ta fatt på min egen karriere.
– Du spiller også et par konserter med din gamle Bel Canto-kollega Nils Johansen i sommer. Hvordan har det vært?
– Det er så rart, for jeg går inn i en slags Bel Canto-rolle. Jeg prøver å la være, men jeg blir automatisk litt mystisk. Jeg må finne tilbake til jenta som satt og skrev om hekser og enhjørninger. Jeg har nok blitt litt mer jordnær med årene. Men det er utrolig morsomt å synge de gamle sangene om igjen, og se at de tåler tidens tann.
Mulig HT-retur
– Hvordan ser høsten ut for Anneli, da?
– Jeg skal gjøre noen konserter, og 13. september spiller jeg på Kulturhuset med Nordnorsk symfoniorkester. Det gleder jeg meg veldig til. Ellers skal jeg tilbake og jobbe på universitetet. Nå har jeg akkurat fått vite at jeg har fått en tysk promotør, så på nyåret skal jeg på turné i Tyskland.
– Kommer vi til å få se deg på teaterscenen igjen med det første?
– Det er snakk om det, hvis jeg får permisjon fra UiT. Men jeg kan ikke si noe mer enn det.
– Hvordan er det for deg som musiker å spille teater?
– Det jeg liker med teateret, som jeg også har overført til «Rocks and Straws», er at når man skal fremføre andres tekster, så må man gjøre dem til sine egne. Jeg tror at det at jeg er blitt vant til å jobbe med andres tekster gjorde at jeg så lett kunne gå løs på tekstene til Arvid Hanssen. Målet er å finne sannferdighet i materialet. Jeg måtte forkaste mange gode melodier fordi jeg synes at teksten kom for dårlig fram. Det samme skjer på teateret. Hvis man begynner å pynte for mye på det, eller hvis det blir for mye Anneli i det, så kan du banne på at regissøren sensurerer scenen. «Kill your darlings». Uansett hvor godt man liker noe, så må det bort hvis det ikke ganger helheten. Jeg vil si at jeg hadde aldri laget «Rocks and Straws» hvis jeg ikke hadde hatt den erfaringen fra teateret.
– Helt til slutt, vil det komme mer musikk fra deg?
– Ja, det er med skrekkblandet fryd at jeg konstaterer at det må komme nye låter. Men jeg kan ikke si noe om når. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kan bruke tre år på det.
