Tirsdag signerte fylkesordfører Knut Werner Hanen og Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort belønningsavtalen for kollektivtrafikk i Tromsø by. Avtalen på 260 millioner kroner skal utbetales i fireårsperioden 2015 til 2018.

For få pengene utbetalt stiller imidlertid staten strenge krav. Det holder ikke bare å legge til rette for mer bussbruk, det må også gjøres grep som reduserer personbiltrafikken. Det kan være sterkere regulering av parkering, regulering av biltrafikk og tiltak som gjør det mer attraktivt å ta bussen.

Må levere

– Hvis dette ikke er nok til å redusere biltrafikken, må man ta i bruk sterkere virkemidler for å nå målene, heter det i avtalen med Samferdselsdepartementet.

– Det finnes ingen gratis lunsj. Nå du får penger er det alltid noe som følger med. Når man har høye ambisjoner og det stilles penger til disposisjon, må det leveres, sier fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Målet med belønningsordningen og avtalen som ble signert er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene. Det skal skje ved å dempe veksten i personbiltransporten og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Målet i avtalen er 20 prosent flere kollektivreiser i 2018 og at biltrafikken i sum ikke skal øke fram mot 2018, med utgangspunkt i 2014-tall.

Rushtidsavgift?

– Vi må hvert år rapportere og dokumentere effektene av tiltakene til staten. Staten kan holde igjen pengene dersom målene ikke nås. Går det bra, er det flott. Går det ikke i rett retning, må det iverksettes tiltak som ikke er like positive som at bussen går oftere, for eksempel. Utfordringen blir å se på andre tiltak. Ikke for å skremme med bilrestriktive tiltak, men rushtidsavgift, et ord som noen ikke vil ta i sin munn, kan dukke opp, sier Prestbakmo.

Fremskrittspartiet er lite villig til å snakke om andre ting enn at tiltakene som skal iverksettes, har ønsket effekt. Hva Samferdselsdepartementet, hvor Frp-eren Ketil Solvik-Olsen er statsråd, legger i begrepet «sterkere virkemidler» i avtaleteksten, har lokalpartiet ikke svar på.

– Det er noe vi ikke har diskutert på dette tidspunktet. Vår søknad baserer seg på en tiltakspakke for kollektiv, gange og sykkel i 43 punkter. I kvalitetssikringsrapporten til konseptvalgutredning «Veivalg Tromsø» for transportsystemet i Tromsø 2010 ble det anbefalt å prioritere positive kollektivfremmende tiltak heller enn restriksjoner på biltrafikken. Derfor har vi kommet fram til disse tiltakene, og vi har ikke sett på andre virkemidler som aktuelle, sier Tom Erik Forså (Frp),

politisk rådgiver for byutvikling.

Han vil ikke forskottere en eventuell situasjon hvor de ikke klarer å levere det staten krever. Nå tiltakene har begynt å virke, skal de evalueres med tanke på effekten.

Satser på gulrot

– Virkemidlene må prøves ut først for å se om de gir ønsket effekt. Verken rushtidsavgift, piggdekkavgift eller bompenger er virkemidler vi vil ta i bruk. Forskjellen fra den rødgrønne regjeringen til oss er at de forutsatte et avgiftsregime med bompenger eller rushtidsavgift for å få belønningsordning til tiltak, mens den nye regjeringen satser på gulrot. Denne regjeringen baserer seg på objektive kriterier i stedet for avgiftsvirkemidler.

– Dere frykter ikke riset bak speilet fra statens side?

– Jeg mener vi har gode virkemidler med tiltak på parkeringssiden for å hindre for mye spredt overflateparkering, vi har lavest andel gratis parkeringsplasser og denne struktureres i fjell. Vi prioriteres fordi det gjøres en god jobb og vi har landets nest største kollektivandel i Tromsø. Tar en også med grepene i byutviklingspolitikken med en enda strammere og integrert bolig-, areal- og transportplanlegging, så kan vi lykkes, sier Forså.

Penger i spill

Byrådslederkandidat Kristin Røymo (Ap) mener avtalen kan stå i fare fordi den ikke er tverrpolitisk forpliktende.

– Fremskrittspartiet sier en ting, og gjør noe annet, både nasjonalt og lokalt. Mitt argument er at Fremskrittspartiet sier en ting og gjør noe annet, og nå fører de velgerne bak lyset. De sier det ikke er betingelser knyttet til pengene, selv om det står svart på hvitt at det er tydelige betingelser. Det setter denne avtalen i fare, og pengene i spill, for hva skjer hvis Tromsø ikke fyller betingelsene? Skal vi miste pengene? Dette må Frp svare på, mener Røymo.

Hun mener Fremskrittspartiets kjepphester burde vike på bekostning av tverrpolitisk enighet om hvordan Tromsø skal finansiere de store investeringene som skal gjøres, både på kollektivtransporten, og på bygging av vei.

Alvorlige signaler

– En tverrpolitisk avtale vil være hundre ganger viktigere enn partienes hjertesaker, og vil forplikte oss overfor Tromsøs befolkning. Alle må ha eierskap til en slik avtale, sånn at det har en pris å gå bort fra den neste gang. Fremskrittspartiet setter samfunnet i en tvangssituasjon når de sier at staten gir penger uten betingelser, når det likevel er betingelser.

Byrådslederkandidaten til Arbeiderpartiet mener denne situasjonen demonstrerer tydelig at alle partiene i Tromsø må finne fram til et tverrpolitisk kompromiss for utvikling av kollektivsatsingen, og veibyggingen i Tromsø.

– Kun på en slik måte vil vi være sikre på at penger ikke kommer i spill og forsvinner, og at alle partiene forplikter seg til å gjennomføre det som er planlagt og avtalt, også gjennom skiftende regimer. Det er alvorlig signaler når staten sies det må tas i bruk «sterkere virkemidler» for å nå målene i avtalen, sier Kristin Røymo.