Det hele startet i 1930, på skolen som i dag heter Kongsbakken videregående skole. En pikeklasse fikk forespørsel av byhistoriker Nils A- Ytreberg om å sette opp ei revyforestilling til inntekt for Bladet Tromsøs årlige lotteri, Julegrisen, som i 1930 hadde sitt 10-årsjubileum.

Tradisjonen lever

Det endte med at åtte jenter, som alle var en del av studentsamfunnet Brage, tok på seg ansvaret for å lage ei oppsetning som ble den første Bragerevyen.

Elevene som deltok på revyen greide ikke å enes om ett navn, og dermed ble det bestemt at revyen skulle veksle mellom navnene Bragerevyen og Bragiaden fra år til år.

I 2015 er det tydelig at mye har forandret seg. Det finnes ikke adskilte pike- og gutteklasser, og Kongsbakken-elever som bor på fastlandet kan benytte seg av Tromsøbrua, og ikke ferge, for å komme seg til skolen. Revyen er heller ikke under streng sensur fra okkupasjonsmakten slik den var i krigsårene. Likevel er det noen ting som ikke har forandret seg stort. Tradisjonen tro holder Bragerevyen premiere den 1. januar hvert år, og i år ble revyen satt opp for 85. gang.

Ingen jul uten Brage

I programbladet fra 1977 skriver revyformann Kjell-Hugo Bjerkaas om å tilbringe juleferien på skolen.

«I juletida har de fleste elevene lyst til å bruke ferien sin til å spise mye, sove lenge om morgenen og kanskje tjene litt ekstra lommepenger. For oss «Bragianere» har alt dette kommet i annen rekke fordi vi ønsker å lage revy i stedet».

Vidar Alvarstein er gammel bragianer, og sto på scenen i 1981 og 1982 som aktør. Han opplevde revyen som en arena for både kultur, sosialt samvær og læring, og kan si seg enig i Bjerkaas sin filosofi.

– Det var egentlig bare artig å overnatte på tjukkas og sove to-tre timer hver natt. De hektiske periodene lærte meg bare at ekte innsats gir gode resultater. Vi hadde ikke stort annet å gjøre i juleferien, og det var på Bragerevyen vi aller helst ville være.

I siste liten

Flere kjente kultursjeler har bakgrunn fra byens skolerevyer, deriblant Finn Arve Sørbøe, Espen Lind, Kristian Fredrik Figenschou og Ketil Høegh. Mari Bjørnsdatter Knudsen, som mange kjenner fra programmet «Påskemorgen», har også stått på scenen for Bragerevyen. Hun husker spesielt godt revyen i 1993.

– Den gamle gymsalen på Kongsbakken skulle rives, så vi måtte spille på scenen oppe på Sommerlyst. 20 minutter før premièren gikk strømmen, og det endte med at orkesteret måtte spille akustisk store deler av forestillinga. Men de var fantastisk flinke, og vi hadde fylt gymsalen med stearinlys, så det ble jo kjempestemning.

Også revymannen Lars Nordmo, som i den siste tiden har spilt piano i improvisasjonsgruppa Gratis øl, minnes stunder der ungdommen bare så vidt greide å dra forestillinga i havn i tide til premièren.

– Det var vel i 1994 på Bragerevyen, da hele scenen raste sammen på generalprøven. Vi var på siste tone i avslutningsnummeret, da vi kjente et lite vipp, og to sekunder senere forsvant sceneplatene under føttene på oss. Men vi hamret og snekret hele natta, så revy ble det.

Sjanger i utvikling

Da skuespiller Kristian Fredrik Figenschou på Hålogaland Teater satt i juryen på NM i revy, slo det ham at revysjangeren har gjennomgått en rivende utvikling.

– Det er for eksempel mye mindre fokus på kostymer, sminke og rekvisitter på revyscenen nå enn for noen år siden. Aktørene står mer rett opp og ned, og ordet får leve mer enn før. Det er ingen tvil om at sjangeren stadig forandrer seg.