Nylig var duoen i Hogewey utenfor Amsterdam for å se på den verdenskjente omsorgsmodellen. Der er rundt 150 eldre med demens samlet i det som kalles en landsby. Totalt er det snakk om 23 ulike typer hus med seks beboere i hvert. Prosjektet drives av en privat stiftelse.
"I Tromsø har vi rundt 90 lårhalsbrudd årlig"
Kartlegges
– Mens vi lokalt har plassert demente sammen uten noe mer om og men, er dette prosjektet annerledes. Her blir hver enkelt først kartlagt sammen med sine nærmeste og deretter plassert i det miljøet vedkommende hører hjemme.
– Hogewey har ikke det tradisjonelle institusjonspreget. De ulike boligene er innredet slik at beboerne kjenner seg igjen fra sitt tidligere liv. I tillegg plasseres eksempelvis forhenværende kunstnere for seg, arbeidere et annet sted og helsearbeidere et tredje. Det gjør også at samholdet blir langt bedre, sier Eva T. Olsen.
Slik blir nye Otium
Skal utredes
Kristoffer Kanestrøm sier at turen til Nederland kom i stand fordi Kroken sykehjem – når Otium står ferdig – skal tømmes og totalrenoveres.
– I den settingen ønsker vi å se på andre løsninger enn det vi har i Tromsø. Demenslandsbyen er et meget godt eksempel på hvordan ting kan gjøres. Var det opp til meg, ville jeg ha kopiert modellen som har fått internasjonal oppmerksomhet.
– Vi trenger flere boliger
Må tenke nytt
Helsebyråden sier at kommunen tenker nytt når det gjelder Otium. Men Kanestrøm er villig til å gå enda lenger.
– Demenslandsbyen er bygd slik at det kun er én inn- og utgang. Innenfor er tilbudet bredt – med puber, dagligvarebutikk, frisør og lege. Det betyr at beboerne har det de trenger på et begrenset område. Det gjør at de får en lettere hverdag.
Sender eldre til Syden
Kjent fra tidligere
Eva T. Olsen understreker at Hogewey-modellen også skaper stor trivsel:
– Vi snakker om en omsorgsfilosofi der mennesker med demens får muligheten til å leve sine liv på samme måte som de gjorde tidligere. De forskjellige husene er spesialtinnredet for de ulike gruppene. Ja, de har sågar en «upper class»-variant hvor rike beboere har tjenerskap.
Når det gjelder kostnadene til en slik modell, understreker Kanestrøm og Olsen at den ikke går ut over dagens normer ved lokale sykehjem.