Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har tilbake i tid ikke fulgt dagens krav til hvordan Botox-injeksjoner skal utføres.

Dette kan i teorien ha utsatt pasienter for smitte av hepatitt B, hepatitt C eller HIV.

Det skriver UNN i en pressemelding.

Liten risiko

UNN kjenner ikke til at noen skal være smittet etter en slik behandling, og de vurderer risikoen som veldig liten.

Allikevel vil de tilby testing for mulig smitte til alle pasienter som har mottatt Botox-injeksjoner mellom 2009 og 2015.

De har også informert pasientene som har mottat Botox-injeksjoner i denne tidsperioden via brev, og oppfordret dem til å ta en blodprøve som kan bekrefte eller avkrefte smitte.

Prosedyren er nå endret i tråd med dagens krav, og UNN beklager på det sterkeste at situasjonen er oppstått.

Oppdaget i mai

Saken er meldt til kvalitetsutvalget i UNN og til Statens helsetilsyn.

- Prosedyrefeilen ble oppdaget i mai i år, men vi valgte å vente med å gå ut med det ettersom vi sto ovenfor sommerferien. Vi ønsket ikke at pasientene skulle komme hjem og finne brevet i postkassa. Dessuten ønsket vi ikke at de skulle ringe hit og så var fagfolkene våre på ferie. Vi ville ha fagfolkene våre på plass før vi sendte brevet, forteller kommunikasjonssjef Hilde Annie Pettersen ved UNN.

Kroppsvæske

Avdelingsoverlege ved nevrologisk avdeling, Claus Albretsen, forklarer nærmere hvordan feilen har oppstått:

- Vi ser på dette som en systemsvikt. Det er mange som har gitt en slik behandling, men så kom det inn en ny lege som skulle læres opp, og han reagerte umiddelbart. Feilen ligger i at vi har brukt en stor sprøyte med medikamentet, og har byttet sprøytespiss mellom behandlingene, men ikke sprøyten, sier han.

- Når man skal sette Botox skal man sette den inn i en muskel og for å være sikker på at man er inne i muskelen trekker man sprøyta litt tilbake for å sikre at man ikke er inne i en blodåre. Da kan det teoretisk sett komme litt kroppsvæske inn i sprøyta.

Albretsen understreker at de beklager på det sterkeste, men at de også vil være tydelige på at det er veldig liten smitterisiko.

- Vi har undersøkt det med spesialister på smittevern. Men siden det allikevel er en meget liten risiko mente vi det var riktig å gå ut med brevene, sier han.

Reaksjoner

Brevene ble sendt ut i går, og dermed er det ennå tidlig for reaksjoner fra mottakerne.

- Men vi regner med at folk blir bekymret. Det er også viktig for oss å gå ut med dette, slik at andre som eventuelt også gjør behandlingen feil blir kjent med det, sier han.

Sykehuset opplyser til NRK at det dreier det seg om totalt 188 pasienter.