Likevel er nå engang dette tema for dagens «Bybilde», særlig i lys av debatten rundt Kystens hus som nå vekker harme blant tromsøværingene.
Aftenposten skrev i januar at Ishavskatedralen «måtte tåle hard medfart da bygget sto ferdig» i forbindelse med at kirka da ble tildelt Houens Fonds Diplom, Norges høyeste utmerkelse innen arkitektur.
Dominerende
– Vet du, jeg har ikke funnet noen kilder som kan bekrefte dette, sier Elin Haugdal, førsteamanuensis i kunstvitenskap og forfatter av Ishavskatedralens jubileumsbok.
Det hun imidlertid kan bekrefte er at byggekomiteen fryktet for at den nye kirka skulle bli for dominerende i landsskapet. Det kom også reaksjoner på at interiøret manglet religiøs symbolikk.
– Arkitekt Jan Hovig ønsket jo ikke glassmaleriet som nå står der. Han ønsket utsikt til fjellene, forklarer Haugdal.
Så når de offisielle kildene ikke kan bekrefte misnøyen rundt kirken, må man ty til folkemunne.
Forferdet
– Søskenbarnet mitt kalte det for «Jakobsens fiskehjell». Det var mange i Tromsdalen som var forferdet over bygget, sier Øystein Digre, en regelmessig bidragsyter til Facebooksida «Gamle Tromsø».
Dette klengenavnet har vi ikke fått bekreftet fra andre kilder, men Martin Buvik. tidligere stortingspolitiker og fylkesmann, husker hva russen kalte kirka i 1965 da den fremdeles var under oppføring.
– Russen hengte opp en papirplakat på bygget hvor det sto «St. Antonskatedralen», forklarer Buvik.
Anton Jakobsen regnes som en av initiativtakerne til kirkebygget. Buvik satt selv i formannskapet for Tromsøysund kommune tidlig på 1960-tallet da ei kirke på Sofiero, som området heter, var under planlegging.
Friskmelding
– Så vidt jeg kan erindre var det stor begeistring for Hovigs modell, men noen reagerte kanskje på at den manglet et ordentlig kirketårn, fortsetter Buvik.
Dette kan imidlertid ikke ha vært et stort problem. Endelig vedtak om bygging ble fattet kongelig resolusjon i statsråd 9. november 1962 og byggearbeidene tok til 1. april 1964.
Når det gjelder Kystens hus har Digre «friskmeldt» bygget som han selv sier.
– Det mange ikke har sett er den spesielle effekten sollyset lager når den skinner på huset. Takket være vinklene er det tre forskjellige fargenyanser der. Vi blir vant til dette bygget også bare vent og se, avslutter Digre.
En ting er i hvert fall sikkert: Når noen om 50 år skal se tilbake til debatten rundt Kystens hus blir det ikke vanskelig å finne de sinte reaksjonene.
