Historien om Helvetesveita er godt kjent her i byen. Og grunnen til navnet var drikkebula «Skjårret» i Grønnegata 95 som først ble drevet av kjøpmann Søren B. Normann.

Beryktet

– Det er til dags dato en av de mest beryktede brennevinsbulene i Tromsø, og blir beskrevet som fryktelig bråkete. Slåssing var dagligdags og karene fikk kjøpe så mange drammer de ville, sier Hallvard Birkeland, forfatter av «Tromsø bys utelivshistorie».

I 1870 overtok Ludwig Mack, grunnleggeren av AS L. Macks ølbryggeri og mineralvannsfabrikk, skjenkebevillingen fikk han fra sin svigerfar etter at Mack giftet seg med Normanns datter, Maren Christine. I 1878 ga imidlertid Mack fra seg skjenkebevillingen på brennevin etter at han åpnet bryggeriet. Mellom 1880 til 1894 ble Grønnegata 95 fortsatt brukt til ølutsalg inntil utsalget ble flyttet i bryggeriets kjeller der Ølhallen ligger i dag.

Dårlig kvalitet

Ifølge Haakon Bredrup, tidligere administrerende direktør for bryggeriet, er nettopp Ludwig Macks befatning med «Skjårret» en av grunnene til at han opprettet et eget bryggeri.

– Ludwig Mack likte ikke brennevinsdrikkingen i Tromsø, men han var for øl og vin. Ølet som kom sørfra var av så dårlig kvalitet at han sendte sin halvbror Theodor sørover for å finne ut hvor mye det ville koste for ham å opprette et eget bryggeri, sier Bredrup til iTromsø. Det skjedde i 1877.

33.000 liter sprit årlig

Ifølge Birkeland ble det konsumert betraktelige mengder brennevin her i byen. Tall fra 1867 viser at det da ble solgt 33.000 liter over disk. Handelen var fordelt på to skjenkestuer. Hvis man deler konsumet på antall fastboende i byen, 4000 sjeler, kommer man fram til at konsumet var på over åtte liter sprit per innbygger.

Da sier det nesten seg selv at det måtte komme en motreaksjon og avholdsbevegelsen vokste seg sterkere og sterkere rundt overgangen til 1900-tallet. Allerede i 1881 ble Tromsøs første godtemplarlosje stiftet.

Frelsesarmeen

20. november 1891 regnes som åpningsdatoen for Frelsesarmeen i Tromsø. Den første tiden ble armeens møter holdt i privathus og reperbanen på St. Hanshaugen. Men så begynte ting å skje. I papirer som Einar Dahl, fagleder ved Tromsø biblioteks lokalhistoriske samling, har gravd fram, fikk «britisk undersått William Booth tillatelse til å erverve eiendomsrett til [Grønnegata 95]». Handelen ble gjennomført med Richard William Wilson, Frelsesarmeens leder i Norge, som mellommann og i 1894 gikk skjøtet fra Mack til William Booth. Det er ikke utenkelig at den tyskættede måteholdsmannen Ludwig Markus Mack som foretrakk øl og vin, hadde baktanker med denne handelen. Skjenkepolitikk var da også et tema da hans etterkommer Lauritz Bredrup i 1927 søkte om å få opprette Ølhallen. Et av Bredrups formål med opprettelsen var å få «drikketrafikken» inn i kontrollerte former.

En ting er imidlertid helt sikkert.

– Det var en stor overgang fra Skjårret til Frelsesarmeen, avslutter Haakon Bredrup og ler.