Over 370 mennesker har samlet seg i Facebook-gruppa «Nei til fake samiske klær - avd. Norge», der de sammen viser at de tar avstand fra at man lager kostyme-versjoner av tradisjonelle samiske drakter.
Generelt problem
Forsker Katri Somby (42) er en av administratorene i gruppa, som i begynnelsen ble startet i protest mot en enkelt butikk.
– Men så mente vi det var viktig å løfte perspektivet og se på det generelle problemet, forteller Somby, og utdyper:
– Særlig i Finland er dette et stort problem. Der brukes disse kostymene skamløst av folk som ikke er samer, i turistindustrien, og det gir et falskt bilde av samisk kultur. Vi ser behovet for å bevisstgjøre folk, og tenker at det fort kan «ta av» dersom man ikke passer på. The devil is in the details, som man sier, mener Somby.
Vil bygge samekafé i Tromsdalen
Kostymer
I tillegg til at etterlikninger av samiske drakter brukes i markedsføring av turistdestinasjoner, selges det også etterlikninger som brukes som kostymer.
– Man får kjøpt kostymer på nett, det er en problemstilling. Det er fri handel og folk får kle på seg hva de vil, men vi ønsker ikke at de skal kunne kalle det for kofter.
– Min kultur er ikke et kostyme. Alt det vi er kan man ikke representere i et kostyme, og vi opplever det som respektløst - særlig i forhold til all jobben og fliden som legges i en kofte. En kofte er håndlaget, gjerne av noen man kjenner. Man kan ikke kjøpe den på en nettside, sier Somby.
Gir ikke opp håpet om et Samisk hus i Tromsø
Indianere
Hun sammenlikner denne tilnærmingen til de tradisjonelle, samiske koftene, med det urfolket i Amerika har opplevd de siste årene.
– Vi ser hvordan indianerne, særlig de Nord-Amerikanske, har blitt utsatt for det man på engelsk kaller «culture appropriation» - at man tar over kulturmerkene til folk. De kjemper en hard kamp, særlig når det gjelder hodeplaggene deres. Jeg tror ikke folk gjør dette med vond vilje, men de er rett og slett ikke bevisste på hvilke grenser de tråkker over, mener hun.
Hun synes det er absurd og se kostymene som skal etterlikne samiske drakter, og synes de er stygge.
– Det oppleves som en hån mot vår kulturarv, sier hun.
Handtverk
Sandra Márjá West (24) har bodd flere år i Tromsø, men studerer nå samisk duodji - eller samisk håndarbeid - i Jokkmokk. I tillegg sitter hun på Sametinget for NSR for Gáisi krets.
– Jeg ble med i gruppen fordi jeg ikke synes det skal selges kostymer som ligner på samiske kofter. Det blir helt feil, mener hun.
På studiet jobber hun med tekstil og skinn og lærer å sy og veve alt av samiske klær og det som hører til - belter, komager og vesker.
– Vi samer er et urfolk, vi er i mindretall og jeg synes ikke det er greit at folk skal kle seg ut som samer, legger West til.
Også hun nevner bruken av «falske» kofter i turistindustrien i Finland.
– Disse kostymene selges i kostymebutikker og på nett, og i Finland er det et stort problem. Folk som ikke har kunnskap om samisk kultur, skal representere oss. Vi vil representere oss selv! Det oppleves som støtende - det er vår kulturarv, sier hun.
Personlig plagg
West forteller at kofta er et personlig plagg, som sier mye om den som bærer den.
– Kofta kan forteller hvor man kommer fra, hvilken slekt man kommer fra, hvilken sivilstatus man har og om man er konfirmert eller ikke. Dessuten er det forskjell på manne- og kvinneklærne. Før var koftene et hverdagsplagg, men nå er det et festplagg. Det er noe jeg tar på meg for å virkelig pynte meg, og når folk kler seg ut som samer på fest og gir et galt bilde av oss og vår kultur er det klart jeg blir støtt av det, sier hun.
West kaller koftene for levende plagg som er i utvikling. Hun forteller at det er friere retningslinjer når man skal sy en kofte, enn en bunad.
– Man kan velge materialer og bunnfarge selv, men det som er viktig er at andre fra samme miljø skal gjenkjenne den som en kofte fra den plassen, sier hun.
– Og ekte kofter er håndlaget. Målet med gruppa er å få kostymebutikker til å slutte å selge falske kofter. Vi vil selv kontrollere vår egen kultur!