Sammen med Kristine Norum (26) fra Tromsø og May-Lill Klaudiussen fra Finnsnes har Bjørn Stakkenes (56) fra Nordkjosbotn reist til den greske øya Lesvos for å hjelpe flyktninger som ankommer med båt.

De tre reiste i går lørdag til Hellas, og skal være der en uke for å jobbe før de returnerer til Nord-Norge.

Les også: Reiser til Lesvos for å hjelpe flyktninger

I et Facebook-innlegg fra Stakkenes søndag kommer han med krass kritikk av hva han mener er rasistiske holdninger som florerer på sosiale medier i Norge:

«Virkeligheta som vi som er her opplever, er mer enn milevis og lengre enn langt fra den rasistiske propagandaen som mange rasister og høyreekstreme gulper opp blant annet på Facebook!!» skriver Stakkenes. Hans ord kan i sin helhet leses nederst i saken.

Sterke øyeblikk

Når iTromsø ringer Stakkenes søndag kveld, er første fulle dag i Hellas over.

– Det har vært tøft på mange måter. Dette har vi sett gjennom tv-ruta, og nå er vi plutselig en del av det. Det er veldig sterkt å oppleve, sier Stakkenes.

– Dem som kommer hit med båt utsetter seg for enorme farer ved overfarten. Alt fra små unger til relativt gamle folk. Det er klart

Det er svært få som ville utsatt livet sitt på denne måten hvis de bare var «lykkejegere».

Han sier han lenge har reagert på Facebook-uttalelsene til folk hjemme i Norge. At han nå selv er i Hellas og opplever med egne øyne, sier han gjør ham ganske forbannet.

– Det gjør meg ganske forbanna at folk kan uttale seg slik som de gjør. Det kokte litt i dag, når jeg tenker på hvor kyniske man kan være hjemme i Norge hvor man har det godt på så mange måter.

Heldige

Sitt første møte med båtflyktningene kom rett etter frokosten.

– Jeg bor på et hotell som ligger på stranda der folk kommer i land. Vi hadde akkurat spist frokost, da vi så noen komme i land akkurat nedfor hotellet.

Var litt nervøs for hva jeg skulle få se, og hva jeg måtte ta tak i selv om jeg ikke hadde noe utstyr.

Da han kom ned til stranden, viste det seg at denne båten hadde vært heldig.

– Alle var så utrolig glade for å komme i land, og å være i live. Det var helt uvirkelig å se gleden og lettelsen hos dem som kom i land, og fikk mat og drikke.

«Dråpen i Havet»

Sammen med de andre ambulansearbeiderne fra Helse Nord, jobber Stakkenes for organisasjonen «Dråpen i Havet».

Gruppen har per nå i underkant av 28.000 medlemmer på Facebook, og ble i utgangspunktet startet for å samle inn brukbare klær, sko og leker som skulle sendes til de største pressområdene i Hellas.

– De har nå begynt å få til en ganske bra organisering på folk. Ting går seg litt til etter hvert. I dag har vi møtt 15–20 fra hele Norge som er her for å bidra.

Les også: Over 430.000 har risikert livet på sjøveien til Europa

Les også: 336 migranter plukket opp av Siem Pilot

Optimistiske

Stakkenes beskriver trengselen for å komme med på bussene som går videre til registreringskontoret på Lesvos som den enorm.

– Folk er desperate for å komme seg videre. Det forsøkes å prioritere kvinner, barn og syke, samt å unngå at familier splittes. Men det er vanskelig, sier Stakkenes.

Han forteller at han i dag snakket med en gruppe mennesker som satt og venta på bussen.

– De fortalte at målet var å komme seg til Tyskland. Alle smilte og holdt opp tommelen; Tyskland var redningen. Det er sterkt å se, når man vet hvilken ferd de har foran seg.

Lite utstyr

Stakkenes sier gruppen fra Norge er spent på uka de har foran seg.

– Vi som er ambulansearbeidere er vant til å ha utstyr når vi er på jobb hjemme. Vi har engangshansker og annet enkelt utstyr, men det blir mye improvisering. Man må bruke blikket for å vurdere hva man skal gjøre, sier han.

– Det er utrolig mange hjelpearbeidere her, alt fra leger, sykepleiere og psykologer til alle andre mulige yrkesgrupper.

Klokken 07:00 skal han på en utkikkspost hvor det speides etter båter som kommer, slik at man kan ta imot når folk kommer.

Klar tale

Her er den klare meldingen fra Bjørn Stakkenes på hans Facebook-profil i sin helhet:

«1. dag halvferdig..... Masse båtflyktninger kommet i dag, vi har hatt hendene fulle med å hjelpe så godt vi kan. Dehydrerte småunga og for så vidt voksne også, hypotermi, feber, sult, fortvilelse... Men oppi all denne grusomheta de har vært gjennom – både før og under båtturen – er de så enormt lykkelige og takknemlige for at de har overlevd! For noen gledesscener vi har vært vitne til i dag! :) Alt fra babyer, småunger, ungdommer, voksne og eldre – stort sett bare store smil og lykkelige ansikter. Takker oss, smiler til oss, high five til oss osv.

Virkeligheta som vi som er her opplever, er mer enn milevis og lengre enn langt fra den rasistiske propagandaen som mange rasister og høyreekstreme gulper opp blant annet på Facebook!! At det er mulig at mennesker kan være så inn i hel.... snevre i sin tankegang og i sine heslige utsagn og fraser – det være seg verbalt og/eller skriftli!

Jeg har ikke sett en eneste «lykkejegere» blant de mange hundre i har sett i dag! Hva annet enn desperasjon og fare for eget liv og egen helse får familier og enkeltmennesker til å legge ut på en så livsfarlig ferd?? Vil bare komme med en oppfordring til dere som kommer med alt oppgulpet om flyktningene om å komme hit ned og hjelpe til i stedet for å sitte inne i glassbobla dåkker og komme med rasistiske innlegg! Men det TØR dåkker vel ikkje!!»