THE EDGE: I forbindelse med den nasjonale sykkelkonferansen, som avholdes for første gang i Tromsø, har man en god anledning til å tenke på egne utfordringer og lytte til suksesshistorier rundt om i landet.

Gjert-Henrik Vedeler, som er leder for Sykkelbyen Tromsø, forteller at utfordringene er mange, men planene er lagt.

– Vi har reist rundt i mange byer for å snakke og oppleve hvordan andre byer gjør det. Nå er det ikke mye tenking igjen for vi vet hva fasiten er, sier Vedeler.

Trangt og vanskelig

– Prioritet én i alle sykkelbyer er å få på plass et sammenhengende sykkelnett. I tillegg er det tre ting man må gjøre for å få flere til å sykle; det må være trygt, det må være effektivt og det må være komfortabelt.

Under det siste punktet kommer også vintervedlikehold, som foreløpig er den største utfordringen til sykkelplanleggerne.

– Tromsø er en trang by, og den er bygd før man begynte å tenke sykkel. Det er veldig mange strekninger hvor kommunen ikke eier grunnen. Et godt eksempel er Dramsvegen hvor det rett og slett ikke er plass. Vi kan ikke bygge ut veiene der og på vinteren er det ikke noe deponi for snø. Det er rett og slett litt kaos der med all trafikken og utfordringene.

Tusen millioner

For at alle planene til Sykkelbyen Tromsø skal være i nærhet av å kunne fullføres, er man avhengig av å bli tildelt bymiljøavtalen av staten.

– Vi jobber med å få den på plass i løpet av et par år. Da ruller millionene inn og vi kan sette i gang for alvor, sier Vedeler, som ikke vil si noen sum på planene de har.

Bymiljøavtalen tildelte eksempelvis Trondheim kommune 170 millioner i 2016, og i perioden 2017–2023 får kommunen 1.190 millioner kroner.

Over 300 personer deltok på mandagens sykkelkonferanse, hvor alle fikk lånt en sykkel hver for å bli med på omvisning i Tromsø.

– Vi skal se på utfordringene i byen hvor vi starter med Stakkevollvegen.