DEBATT: Hva bør være på verftstomta?
Publisert: 06.03.2009 kl. 13:29 , Endret: 06.03.2009 kl. 13:35
Prosjektet kalles "Åpen runde" og det -er meningen at alle skal kunne følge med på utviklingen, og komme med innspill i prosessen.
- Det går nå ut en invitasjon til nye prosjekter om å delta i utviklingen. Fra før er det spilt inne en rekke forslag til hva som kan bygges på Vervet, og nylig har kommunen spilt inn det kommende Nordområdemuseet og det nye svømme- og badeanlegget som forslag, sier Anders Aagenæs, som er styreleder i Vervet AS, i en pressemelding.
Vervet har invitert arkitektene Ellen Hellsten fra Ghilardi+Hellsten, Adnan Harambasic fra A-Lab og Ross Langdon fra Langdon Reis architects. Disse skal utarbeide nye forslag til utbyggingen.
- Tomten er svært spennende. Vi skal gjøre vårt beste for at området blir et positivt bidrag i utviklingen av Tromsø sentrum, sier Ellen Hellsten.
Diskuter denne saken
Innsendt av Jonas Borg 11.07.2009 18:54:36 Varsle!
Dette er bra og viktig. Utviklingen av Tromsø sentrum må ikke stoppe opp. Den store veksten i handelstilbudet på Jekta kommer til å tømme sentrum for butikker og folk dersom ikke sentrum utvikles parallelt. Vi må satse på utvikling av alle ubebygde og ledige tomter, høy utnytting. Det er plass til mye mer! Mer folk, flere boliger og økt handelstilbud vil styrke sentrum som knutepunkt og gi bedre grunnlag for kollektive transportløsninger.
Tromsø sentrum er i dag unikt som knutepunkt og møteplass. Et attraktivt og levende sentrum er hjertet i en bærekraftig og god by å leve i.Innsendt av kyrre Minde 07.03.2009 21:09:17 Varsle!
Svømme-badeland kan legges til Fyllinga sør i tromsdalen. Nordområdet til Mandelasletta, ligger nært Ishavskatedralen, og vil passe inn.
Verftstomta må for all del ikke bygges inn med store cbygninger, blokker og arenabygg. Det som da vil skje er at når man kommer over brua til Tromsø så vil man få en følelse å komme til en tunellinngang til byen, spesiellt hvis det samme skjer på nordsia. Mest mulig åpent, men så var det jo kapitalen da.Innsendt av hagas 08.03.2009 09:41:22 Varsle!
Jadu, man får "følelsen av å komme til en tunellinngang". Hvis jeg skal tenke på følelsen av å komme til en tunellinngang, vil jeg si at det blir helt bekkmørkt med en gang, fuktig og støvete. Jeg tror vel selv disse snobbete arkitektene skal jobbe ganske hardt for å lage noe som får til den følelsen du beskriver der.
Innsendt av Citro 07.03.2009 21:15:55 Varsle!
Det kan jo også være man rett og slett får følelsen av å komme til en by. Av og til får jeg inntrykk av at det er DET mange oppfatter som problemet.
Innsendt av mulle mekk 06.03.2009 18:27:30 Varsle!
grøsser bare ved tanken hva inkompetente profittjagere finner på nå for å ødelegge nok et område.
Innsendt av Bymann 06.03.2009 16:20:10 Varsle!
selvopptatte egosentriske arkitekter som skal lage monument over seg selv? Sjansen er veldig stor. La oss si ja takk til ideer, men disse må for all del ikke legge press på noen som helst. Vettet må som vanlig brukes. Hva med forslaget til nytt Domus-bygg? En vulgaritet og forurensning av det offentlige rom man skal lete lenge etter. Vi trenger ikke noe som er tøft" (brukes av de som ikke har argumenter), men noe som skal ta Tromsø inn i fremtiden, noe vi kan være stolte av. Bruk vettet, ikke egoet til noen som skal vise seg. Se bare på svadaen på det nye Strandtorvet. Det taler for seg selv. Uten kontakt med virkelighetens verden.
Innsendt av Seawolfe 06.03.2009 23:43:23 Varsle!
blir et flott bygg. Kom dere ut i hverden å se litt. Mye grand arkitektur å se. Selv Bodø skal bygge et kulturkvartal til 1 milliard!! (pinlig for Tromsø)
Innsendt av doffen 08.03.2009 10:46:41 Varsle!
Se på byggene på hver side av Domus. Her har de anstrengt seg for å bevare bryggestilen, noe som kan bli vellykket, hvis alle gjør det.
Men det er alltid noen som skal ødelegge, og coop får altså lov til å bygge en blurelupp midt i mellom klassiske sjøfronter i bryggestilenInnsendt av Citro 09.03.2009 00:01:02 Varsle!
Bryggene på nordsiden er autentiske, fra begynnelsen av 1900-tallet. De bygde sånn da - når de skulle bygge sjøboder, vel å merke. Bygde de hus med andre funksjoner i havneområdet, så de selvsagt ikke ut som sjøboder. Domus er også autentisk (1950). Når det gjelder "bryggene" fra 1980-tallet på sørsiden, vet jeg ikke hvor "anstrengende" det var å lage slike stilkopier. Var det en utdannet arkitekt involvert, kan jeg tenke meg han/hun er forsiktig med å føre det opp på CV-en sin i dag - for å si det sånn. Vi pleier jo ellers å like det meste vår høyteknologiske tid har å by på. Det håper jeg vi viser når det skal bygges nytt Domus også.
Innsendt av Citro 06.03.2009 21:00:42 Varsle!
De som forfekter at det er på tide at Tromsø satser på kvalitet, fremfor bondsk ingeniørarkitektur som den på 1970-80-tallet, pleier ikke å mangle gode argumenter. Du må også sies å ha en spesiell oppfatning av hva et ord som vulgaritet betyr. Studerer man ellers bygningsmassen i Tromsø, ser det heller ikke ut til at tilstedeværelsen av "selvopptatte, egosentriske arkitekter som skal lage monument over seg selv" har vært plagsomt stor oppigjennom årene.
Innsendt av Citro 06.03.2009 15:15:56 Varsle!
Dette området er for fint til Disneyland-kulisser og patetisk bygderomantikk. Her skal vi vise at Tromsø er en by for FREMTIDEN.
Innsendt av Bygutt 06.03.2009 20:50:04 Varsle!
Hva er det som er fremtiden i Tromsø? Noen firkantige KLOSSER? Vi har fått nok allerede. Å bygge pent har ingenting med bygderomantikk å gjøre. Se på ny-bygget sør for Grand i Grønnegaten, er det et eksempel på FREMTIDEN? I utlandet ville arkitekt & byggherre blitt utsatt for offentlig henging. Ikke et forsøk på å gjøre bygget tiltalende. Glatte aluplater, er det vakkert? Er det fremtiden? Se på det nye firkantige utstikket på kirken syd for Grand mot buene på taket av Meieriet, kulturkollisjon. Ikke et forsøk på å tilpasse det nye det som allerede er der. Byen er full av arkitektoniske egotripper. Et arkitektonisk katastrofeområde. Enhetlig arkitektur finnes bare der ting er vernet, ellers er det søppel på søppel. Det nye Rådhuset er er klassisk eksempel på komplekser i en liten by, stort rådhus. Det er bare å lese Hamsun, personene i Tromsø glir rett inn i de samfunnssatiriske romanene, bare ulik t navn. Ellers er det meste likt.
Innsendt av Citro 06.03.2009 22:35:34 Varsle!
Hamsun-figurene du sikter til ville nok være mer henfallen til det glorete, prangende og kitsch-pregede. Noe av dette ser du også blant norske (ny)rikinger: All ære til Kjell Inge Røkke og Bjørn Dæhli - men jeg skulle ønske de hadde bedre smak!
Den norske bonde- og askeladdmentaliteten har dessverre gjort at vi har vært noe av et uland når det gjelder å ta vare på (og skape ny)funkisarkitektur. Skansen i Oslo (revet), Ingierstrand bad, Ekebergrestauranten er stikkord. Det finnes, omenn i mindre målestokk, eksempler her i byen også. (Heldigvis har investor Chr. Ringnes mer forstand). Når vi fikk så lite av denslags i Tromsø, kommer det neppe av at vi hadde så utsøkt smak. Det fine er at Norge er kommet inn i en bedre stim, og her i provinsen kommer vi smått om senn diltende etter. Det modernistiske "nybygget sør for Grand" er av de bedre ting som er bygget i Tromsø de seneste år. Det er HER arkitekt og byggherre utsettes for sjikane, ikke i kulturnasjonene ute i verden. SELVSAGT ikke. Tromsø er ikke "full av arkitektoniske egotripper"; Tromsø er derimot full av amatørmessige, små og store byggverk hvor det ikke har vært arkitekt koblet inn overhodet! Når det gjelder relevante henvisninger til litteraturen, er det beste jeg kommer på i farten "Kranes Konditori".Innsendt av elaats 06.03.2009 14:39:09 Varsle!
Bygg no ikkje bort nord sjeteen, ta no heller og mudre bort masser, slik at det gir flere småbåtplasser,lag bygg inne på selve tomta i stil m resten av havnefasaden(den gammle m bryggeloft) lag en fri og åpen havneprommenade utover Sjeteen!
Innsendt av Seawolfe 06.03.2009 14:32:26 Varsle!
Uff! dette kommer til å ta lang tid. Hvis alle i Tromsø skal si sin mening, så er det vel noe på plass i 2038
Jeg sier ja takk til hva som helst, bare det er stort, moderne, pent og til befolkningens nytte.
