Vi spurte om dine favorittuttrykk. Responsen lot seg ikke vente på.
Publisert: 25.09.2009 kl. 21:09 , Endret: 28.09.2009 kl. 13:21
Torsdag skrev vi at en forskere fra blant annet Universitetet i Tromsø skal kartlegge forskjellen mellom nordiske dialekter.
"Ka farsken," tenkte leserne våre. I hvert fall da vi spurte om deres nordnorske favorittuttrykk.
"Sånn går no dagan", for det tok ikke lang tid før eksempler på gode, gamle kraftuttrykk haglet inn.
Språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes, kan nok neppe kalles for en "pesslæst" eller "toillkall", men han kan fortelle om viktigheten med lokale uttrykk.
- Hvilken betydning har denne typen uttrykk for språket vårt?
- Slike uttrykk er viktig for identiteten og kan bidra til å markere både lokal tilhørighet og gruppetilhørighet, sier Vangsnes.
Han sier videre at under forskninga si har han ofte støtt på folk som mener at deres dialekt har veldig sjeldne uttrykk.
- Men ofte finner man de igjen på andre plasser, og man tror de er unike fordi de ikke er vanlige i standardspråket. Derfor lar man være å bruke disse uttrykkene når man snakker med folk fra andre steder, forklarer Vangsnes.
Likevel synes han at det er flott at folk samler på uttrykk og ord på sin egen dialekt. Disse kan nemlig vise seg å være riktig så verdifulle.
- Selv om mange viser seg å være felles, så kan det dukke opp noen virkelig unike ord som kan spores tilbake til eldre språksteg, som for eksempel norrønt, sier språkforskeren.
Vangsnes er heller ikke helt "lealaus" i tunga når han forteller litt om hva som er hans favorittuttrykk.
- Hva er ditt favorittuttrykk?
- Etter at jeg kom til Tromsø har jeg fått en forkjærlighet for ordet pia som man ikke finner sørpå.
Han har selv to pie.
- Ei stor pia og ei lita pia, humrer Vangsnes, vestlendingen som har gjort nordlending av seg.
- Men fra min egen dialekt, sognemål, så liker jeg uttrykket "oye" som er et forsterkende uttrykk som brukes i uttrykk som oye bra eller oye kjekt, sier han.
Han kan videre fortelle at sogningen Tone Damli Aaberge bruker nettopp dette uttrykket i en reklame for Lerum.
Da er det bare for oss å oppfordre alle til å sende inn flere favorittuttrykk. For når det kommer til nordlendinger og gode fraser så "va det no rette ræva som dreit".
Vangsnes vurderer også å gi oss noen fargefulle gloser, men ombestemmer seg.
- Vestlendinger kan også være riktig så vulgære, men disse uttrykkene egner seg ikke på trykk, ler Vangsnes til slutt.
Delta i debatten og del dine favorittutrykk med oss!
Diskuter denne saken
Innsendt av Spurven 03.05.2010 22:47:12 Varsle!
"Kvil" brukt som adverb skjønne de ikkje. "Æ e kvil no" betyr at æ har sovet nok, og ikke e trøtt lenger. Søringan trur vi snakke om å ta oss en kvil, men d e jo akkurat d vi ikkje treng når vi e kvil.
Innsendt av norlænning 23.04.2010 13:25:38 Varsle!
Ingen sørpå som skjønne fære.
Feks: skal vi fære på butikken?Mens søringan sir: skal vi reise på butikken?E d så langt t butikkan dær nede??Innsendt av smekke 22.04.2010 00:06:50 Varsle!
e uttrykk e : "skal æ kaste dæ på havet ,bårdis"? !.
dett dass! din sjitstøvel! din lassis ! " skal æ smekke dæ ned i grusen ? "
din imbesile infantine oppskrytte oppblåse pompøse bombastiske dassjævel av en sjitsekk !! hehe
Innsendt av Elin 04.04.2010 20:37:32 Varsle!
Diverse vi bruker i Balsfjord:
Fårrakoa (kvae)Kobbespya (rester av brennmanet)
Auskjær (øsekar)
Akkodere (diskutere, komme frem til)
Meillabær (bar hud i mellom bukse og genser)
I bedaring (i tvil)
Prikevere (plassere)
Snasn (fin, kjekk, høvelig)
Snoipen (litt knapp)
Gloint (gutt)
Pia (jente)
Kopptua/ tua (vaskefille)
Døgg (dugg)
Skofte (skulke)
Hålka (is)
Vansmæktes (mistrives)
Æstemerte (ense)
Vederfarte ikkje (vedgikk ikke)
Læmster (øm)
Sæme (somle)
Korvat (krøllete)
Iste (orke)
Gryinne (vasse i snø)
Snaske/hute (pelle seg)
Sjårre (bråke)
Jåsse (tulle)
Sile (ake)
Bonglate (humpete)
Søkkførspælt (kjempeoverraska!)
Sjettika (gjørme)
Knø.. (litt vanskelig å oversette. Men feks:
En unge knør på fanget (sitter urolig)
Ka du knør me? (hva somler du med?)
Innsendt av Basmira 30.03.2010 12:06:48 Varsle!
Æ like uttrykket "no blir det hellora" (uttales med trykk på "hell")
Det kan f.eks. bety at det blir huskestue/baluba.
Innsendt av mini-huggis 18.03.2010 00:45:10 Varsle!
Det va jækli høveli at du dokka opp.
Høveli = passer braUhøveli = passer dårlig.Boss brukes av å tel om søppel. Men det e no mest et Bergensord, der dæm sir d heile tia.Innsendt av Sallaysn 17.03.2010 14:28:00 Varsle!
Bontjyven fjasa t snuten om beisn. Han e fittendrage, Mos Han t skrævsylt !
Innsendt av judas 16.03.2010 18:03:50 Varsle!
Mitt favoritt uttrykk:
Rævskårrdalen, som betyr rumpesprekkenInnsendt av Evolve 12.03.2010 14:33:31 Varsle!
"Ka han sir?" - Må vel være den nordnorske varianten av det urbane engelske "What's up?". Etterfølges gjerne av "Næ, ka han ska si?".
"Aaaa'vesst" - Ja visst.Et annet ord jeg har oppdaget at ingen sørpå skjønner er "tua", som i "No tar du å hente ei tua å tørke opp det der".Innsendt av boribergen 26.02.2010 23:35:22 Varsle!
Jobbe i barnehage i Bergen, dær e ofte ongan meillabær, men dæm ane ikkje ka eg snakke om...Det betyr altså å ha bar hud f.eks. mellom buksa og gensern sånn at du kan få f.eks. sny på ryggen/magen...
Innsendt av ketta 26.02.2010 13:40:11 Varsle!
Han har nu stått stiv i mei eller minner 14-daga nu! -(om vinden)
Innsendt av Pelluz 08.02.2010 21:59:52 Varsle!
Brynjere - fjerte
pære sæ - drikke seg fullsteinpæra - dritingsgaure - tisseden - ho/hanen kromo - en oransjhåret person, pga kromosomfeilInnsendt av Ole Kr.H.Myhre 22.04.2010 23:26:40 Varsle!
Ha,ha,som om jeg skulle sagt det selv,lol:D
Forferdelig rotte/apespråk,helt klart,på tide med en fornorskningsprosess til her oppe i Nord,ikke bare Samene som trengte/trenger å fornorskes,også resten av befolkningen,tydeligvis....Slipp Inkvisatorene løs:)Innsendt av Andy 04.02.2010 16:05:53 Varsle!
"Snasn" e ett av mine mæst brukte favorittuttrykk. Det betyr at nokka e bra, fint osv. Positivt, altså.
Det e rætt å slætt snasnt!
Innsendt av Christina A. 27.01.2010 19:44:15 Varsle!
Som mor mi fra Malangen brukte å rope ætter mæ når æ som lita pia va ute å gikk på ski i bratte bakka:
"No må du ikkje hålle auskjær!"(Et auskjær e et øsekar, og "hålle auskjær" betyr å lage ei grop i snyen forma som et øsekar ;) ) Altså ba ho mæ rett å slett om å vær forsikti så æ ikkje datt og slo mæ.Innsendt av Kåre Nilsen 25.12.2009 13:20:02 Varsle!
Skjett-Erik - Gammel-Erik - Gammelsjur - Skjettsjur - Fægda - Han Tykjen - Styggen sjøl - Fandens oldemor (nåja, det må jo være slekta tell Styggen sjøl).
Ellers kainn æ servere disse uttrøkkan:
- å være gnaddat (gjerrig) eller "din gnadd" (gjerrige type)
- kjipen (gjerrig, men også vanskelig og lite medgjørlig)
- å lode (kjøre bil i Storgata og kikke på jentene og helst få dem inn i bilen)
- jente blei rangert i skala etter korr fin dem va; - pudding, rypa, bærta, skræppa, skrævkringla (skal ikkje gå inn på beskrivelse av sistevnte!)
For øvrig huske æ at bilmekanikera hadde mange rare uttrøkk for aille delan på bila, men æ huske dessverre ingen av disse. E det ikkje nån mekanikera av eldre dato som kainn skrive nåkka her? På Mercedes på Skattøra va det en kar med haugevis av saftige uttrøkk når han blei førbainna!!! Og i TFDS va det en styrmainn Johansen som va utrulig tell å bainnes. De uttrøkkan hannes va reine POESIEN!!!!
Innsendt av Andy 04.02.2010 16:01:39 Varsle!
Nei, nei, nei, ikje kall dæm for "skrævkringla".
Skrævkringla e et langt-uti-nynorsken ord for sykkel.. I hvertfall det vi lærte på skolen. ;)
Innsendt av steve 06.12.2009 21:04:06 Varsle!
synes at ordet "gluint`n" e så koselig. Bæssfarn min hadde mande artie ord. Åsså odret "hjån" som i "dett førbaska Hjån" Et Hjån e brukt om et steike domt kvinnfolk. en "blåspong" kain bruke om en lat gut som bare satt å varma sæ med kakkelovn å blæsa i glørn før at han ikkje fikk det varm nok. Men favoritten min e om en dom person, dem koinne man kaille¨før " en lavpanna næverskaille" ordet lavpanna kommer av apen. Næverskaille kommer av.... ja, det sir sæ kanskje sjøl æ veit ikkje:)
Innsendt av Anita 03.12.2009 12:01:54 Varsle!
Rundt nøvæ = rundt hjørnet
Puinn tærle = under gulvet ute, på hus som ikke har grunnmurAkslan = skuldreneÅ øtter = Sette i revers, kjøre bakoverKørv = guttFæsjæ = jente kokkelur = kongleLusæ vil før gå igjønæ tie lute, einn ei vinternatt ute.
