Private kloakkavløp i bygdene rundt byen er en miljøbombe. 90 prosent av registrerte avløp har alvorlige feil eller mangler.
Publisert: 24.11.2009 kl. 08:51 , Endret: 24.11.2009 kl. 09:58
I Vann og avløp settes nå avløps- og miljøfaktoren på dagsorden, og en tar sikte på en generalopprydding.
Ifølge driftssjef på avløp, Jan Stenersen, var det stikkprøver fra i fjor som avdekket kritiske tilstander.
Livsfarlig
– Da fikk vi bekreftet at det sto dårlig til med avløp og slamavskilling, fra tidsepoker lenge før det ble kontroll med avløp. Da vi startet for fullt i år, gikk vi først på de adressene som aldri har bestilt septiktømming i kommunen. Vi fant tilfeller der alt gikk urenset i fjæra, og septiktanker utgått på dato, hvor kloakken i lang tid hadde flommet nedover bakkene. Der leker unger, dyr blir smittet og stanken var påtakelig, sier Stenersen.
Saksbehandler for utslipp, Rune Dreyer, er den som har vært rundt og registrert nær på 1.700 private avløp.
– Det er egentlig helt utrolig at folk klarer å leve oppi dette. I tillegg var flere såkalte septiktanker livsfarlige. På en tilsynelatende sikker septiktank tippet lokket rundt da jeg tråkket på det. Unger lekte i nærheten. En annen måtte vi lete etter, og oppdaget tilfeldigvis den råtne fjøla under gresset. Der var det tre meter rett ned til bunnløs kloakk. En annen hadde brukt en 100 liters plastbøtte til slamoppsamling, men kloakken rant åpent ut i fjæra. Andre hadde ledet utslippet til ferskvannsløp, noe bekkene bar preg av, forteller Dreyer.
Godt mottatt
I all elendigheten som ble avdekket poengterer både Stenersen og Dreyer at alle så positivt på at kommunen, ved Vann og avløp, nå går inn og tar forvaltningsansvaret.
– Vi ble veldig godt mottatt i de bygdene vi besøkte, og flere ga uttrykk for at de har ventet på et kommunalt initiativ. Vi har vært rundt og kartlagt og registrert status på 1.700 anlegg. De får nå tilsendt et engangsgebyr på 1.675 kroner for jobben. I neste omgang kommer et pålegg om utbedring av feil og mangler. Vi tar de verste først, men anbefaler naboer om å gå sammen om felles avløpsløsninger og utbedringer – der det er naturlig. Det reduserer den årlige tømmeavgiften og anleggskostnader betraktelig. På bygdene er det gjerne en god dugnadsånd, og de har kanskje traktorer, så det behøver ikke koste for meget, sier de to.
Sør-Kvaløya og andre bygder rundt byen er nå kontrollert. Til neste år står Vikran og resten av Kvaløya og øyene rundt for tur.
– Under kontrollene vi nå gjennomfører, er det er like viktig å avdekke uregistrerte utslipp. Vi anslår at det finnes rundt 2.500 slike som også må sjekkes og utbedres. Dette arbeidet skal avsluttes i 2010, sier avløpssjef Jan Stenersen.
