Publisert: 09.03.2010 kl. 07:20 , Endret: 09.03.2010 kl. 07:29
Det var langt mellom tog og arrangementer som markerte kvinnekrav på kvinnedagen i går.
1970-tallet var kvinnekampens storhetstid her i landet, om man legger oppslutning om tog og demonstrasjoner til grunn. Rekordåret sier å være 8. mars i 1978. Landet over var det store og små markeringer. Kvinneorganisasjonene summerte tallet på dem som gikk i tog den dagen til 20.000.
De siste årene har man ikke maktet å mobilisere så mange kvinner og menn som tidligere. Det politiske klimaet er et annet, og folk tar ikke like lett til gatene. Både 1.mai og 8.mars preges av det. 100 år er gått siden den internasjonale sosialdemokratiske kvinnekongressen i København vedtok å innstifte en internasjonal dag viet til kvinnekamp. I disse årene har markeringer og innhold stadig endret seg, fått ny betydning og vunnet og tapt oppslutning i flere runder.
Men en ikke uvesentlig delforklaring på dagens mer lavmælte kvinnekamp ligger i resultatene de som gikk foran har levert. Likestillingen i det norske samfunn har tatt mange og lange steg siden det første 8.marstoget. Det var en beskjeden start i 1962 i Oslo. Toget ebsto av åtte kvinner som hadde fått tillatelse til å gå etter hverandre på fortauet med plakater. På plakatene sto det blant annet: "Likelønn. Vår menneskerett – fra papir til virkelighet," "Krig er forakt på liv. Fred er å skape" og "Forby atomvåpen." Disse plakatene ville vært aktuelle også i år.
Likelønn er for eksempel en kampsak også i årets lønnsoppgjør. Man kan mer enn ane at det ikke er full harmoni mellom de kvinnedominerende forbundene og det mannstunge lederskapet i LO og NHO. Den politiske likestillingen her i landet er også nådd langt. At det ligger kvinner med politiske sår og skrammer langs veien Lars Sponheim har vandret de siste 14 årene, ødelegger ikke hovedinntrykket.
På kvinnedagen kom det også en studie fra BI som viser at flere styrekvinner gir økt satsing på styrets kompetanseutvikling. En høy kvinneandel demper også konfliktnivået i styret. Det hadde gjort norske styrer mer effektive, viser BI-studien som omfatter aksjeselskaper, men den har nok gyldighet også i andre institusjoner og virksomheter.
Siste kvinnetog har sikkert ikke gått. Men der er færre av dem, behøver ikke være foruroligende, det kan være et veldig godt tegn på den norske likestillingstilstanden. Men jobben er ikke gjort, virkemidlene tilpasses sin tid.
Diskuter denne saken
Innsendt av G.Antonsen 10.03.2010 11:11:05 Varsle!
Kommunistene har okkupert kontroll over tog og paroler,
slik at normale kvinner ikke kan identifisere seg med kvinnedagen lenger.Det er trist. Men jeg registrerer at noen næringslivs-kvinner samlet seg den dagen for å trekke hverandre oppover. Et bra initiativ. Kanskje kan flere normale kvinner ta initiativ før neste anledning og ha egne markeringer.
