140 premature barn, samt 75 fullbårne barn, deltar i forskningsprosjektet som har fått tilnavnet prematurprosjektet. Prosjektet startet i 1999, og siden da har forskere latt seg forbløffe av effekten som 11 timer veiledning med foreldrene har hatt på barnet.
– Veiledningen handler om hvordan man skal tolke kommunikasjonen som barnet gir. Det er en innføring i hvordan man skal se og forstå barnet. Eksempelvis hvordan det fungerer motorisk, regulerer seg selv i forhold til søvn, pust eller døgnrytme, forteller stipendiat Inger Pauline Landsem og klinisk spesialist i barnesykepleie Jorunn Tunby.
Det dreier seg om syv timer undervisning før foreldre og barn sendes hjem, og fire timer oppfølging.
Resultater
Forskningen analyserer effekten på premature barn og deres foreldre. En masteroppgave skrevet av universitetslektor Nina Cheetham viste imidlertid at metoden også har positiv virkning på foreldrene til fullbårne barn.
– Det handler om trygghet. Den som er nærmest barnet føler at den mestrer rollen og utvikler gode rutiner, sier Tunby.
De første resultatene forskningen ga, viste at foreldre som fikk veiledning følte seg nesten like trygge som foreldre med fullbårne barn. Ved ettårsalderen tok ungene mer initiativ til samhandling enn kontrollgruppen – blant annet ved å peke, samt å kommunisere med øynene. Ved femårsalderen har barna i intervensjonsgruppen høyere IQ og mindre adferdsvansker.
– Jeg ble forbløffet, vi hadde ikke forventet så stor effekt, sier Tunby.
Flere studier
Så langt er resultater publisert for inntil fylte fem år. I løpet av vinteren kommer forskning på effekten når barna har fylt syv år og senere ni år.
– Vi er veldig spente på hvorsan lærerne vil tolke barna som har deltatt i prosjektet, sier Landsem.
Forskningsprosjektet har 90 prosent deltakelse i løpet av de første syv årene.
– Det er nesten helt uhørt i forskningssammenheng. Det vekker oppsikt i utlandet. Når forskningsmiljøer i eksempelvis Boston hører om det, gisper de, forteller Tunby.
I løpet av 12 år har prosjektet samlet inn en enorm mengde dokumentasjon.
– Jeg har seks arkivskap med bare dokumenter, og to arkivskap med video, forklarer Jorunn Tunby, som har møtt de deltakende alle gangene de har vært inne.
Forskningen har også påvirket hvordan premature barn behandles i dag.
– Det begynte med en veileder fra sosial- og helsedirektoratet om hvordan man bør behandle og følge opp premature barn. I tillegg underviser vi medisinerstudenter, sykepleierstudenter og fysioterapeuter i metoden. Gradvis begynner dette å bli en mer kjent praksis, sier Tunby.