Nå ønsker hun å lage låter på norsk.

– Jeg er veldig inspirert for tiden. Etter innspillingen på Kjærnes gård har jeg satt meg ned og forsøkt å tenke ut en del låter på norsk. Jeg synger på Tromsø-dialekt, forteller Lene Marlin til iTromsø.

Hold deg oppdatert: Følg iTromsø på Facebook!

På grunn av en forkjølelse har hun nå tatt en kort pause i studiooppholdet. Hva tiden i studio resulterer i, er artisten ordknapp om.

– Jeg kan ikke si noe sikkert, for det vet jeg nesten ikke selv. Låtene skal skrives, og det skal føles riktig, sier hun.

Inspirert

Lene Marlin beskriver deltakelsen i TV2-programmet «Hver gang vi møtes» som et utrolig eventyr.

– Deltakelsen har inspirert meg til nye ting. Jeg blir veldig inspirert av å være rundt andre som driver med musikk. Akkurat nå er jeg i en kreativ boble. Da jeg deltok i innspillingen av «Hver gang vi møtes», måtte jeg holde kreativiteten litt tilbake, tiden strakk ikke til.

– Inspirasjon og kreativitet er ikke noe man kan tvinge seg fram til. De gangene jeg prøver, går det ikke bra, tilføyer hun.

32-åringen forteller at hun og de andre deltakerne i «Hver gang vi møtes» har holdt kontakten etter TV-innspillingen.

– Jeg kjente Kurt (Nilsen), Marion (Ravn) og Morten (Abel) litt fra før. Men under innspillingen fikk vi en egen tone. Etterpå har vi vært ute sammen og spist middager uten TV-kameraene til stede, avslører 32-åringen.

Savner Tromsø

Lene Marlin så ikke noen av TV2-programmene selv før premièren. Hun har derfor sittet benket foran TV-en hver lørdag i åtte uker for å få med seg sendingene.

– Denne lørdagen blir veldig rar. Det er nesten som jeg må invitere de andre deltakerne på middag, slik at vi kan spille for hverandre, sier hun spøkefullt.

Lene kan foreløpig ikke si noe om fremtidige konsertplaner. Men understreker at dersom det blir aktuelt, vil hun avlegge Tromsø et besøk.

– Du flyttet fra Tromsø som 19-åring. Er du fortsatt en Tromsø-jente?

— Klart jeg er det, jeg bærer jo mye med meg fra barndommen og oppveksten i Tromsø. Uansett hvor lenge jeg er borte, så er Tromsø en stor del av min identitet. Også har jeg jo familie og venner i byen.

Hun medgir imidlertid at hun ikke får besøkt hjembyen så ofte hun selv ønsker.

– Men hver gang jeg er hjemme i Tromsø utsetter jeg tilbakereisen. Jeg tror jeg må begynne å bestille enveisbilletter, sier hun.