iTromsø skrev i mandagens papirutgave om Olsgårdshytta på Tromsøya som er blitt okkupert av romfolk. Politiet opplyste i går at hytten var kommunalt eid, men det viser seg nå at hytten er privat.

- Vi har gått nærmere inn i saken og funnet ut at hytten ikke er eid av kommunen likevel, sier kommunikasjonssjef i Tromsø kommune, Stein Lillebo.

Han forteller at hytten står på kommunal eiendom, men at den ifølge papirene eies av en avdød kvinne.

- Vi vet ikke per nå hvem som har ansvaret for hytten, men i og med at det ikke er kommunen kan vi ikke bortvise noen, sier Lillebo.

Skal befares

Det var iTromsø-tipser May Kristoffersen oppdaget okkupasjonen søndag.

– Jeg gikk tur i området og stusset på at lemmene på vinduene var åpne, at det hang tepper i vinduene og at det øverste vinduet var knust. Da jeg gikk rundt for å undersøke det møtte jeg en romkvinne i den døren som vanligvis står låst. Jeg så ingen flere, men hørte tydelig at det var en gjeng med mennesker der inne som spiste, ettersom jeg hørte klirring i tallerkener og høylytt snakk, fortalte Kristoffersen.

Lillebo påpeker likevel at en delegasjon skal besøke området nærmere i dag.

- Om det er forsøpling og tilgrising på tomten kan vi foreta oss noe, men slik det ser ut på bildene er det greit. Men vi skal ta turen opp og se selv.

Kan trolig ikke bortvises

Lillebo vil ikke komme med noen endelig konklusjon om hva som gjøres med romfolket som bor der, men sier at saken neppe kan løses fra kommunens side.

- Vi har ingen råderett til å bortvise folk fra en privat hytte. Det kan også bli vanskelig for kommunen å nøste opp i saken for å finne ut hvem som råder over hytten og om de har tillatelse. Jeg tør ikke å love at vi kan følge opp denne saken mer enn å sjekke hvordan tilstanden på tomten er, sier Lillebo.

May Kristoffersen forteller at hun i fjor høst hadde observert romfolk med biler på toppen av Rødhettestien og ved Tromsøhallen, men da var hytta urørt. På gårsdagens tur i området oppdaget hun også en bålplass rett i nærheten som var forsøplet med blant annet tomme tyggispakker, druerester og plastemballasje.

– Jeg har gått tur her i rundt 50 år og har aldri sett at hytta har vært rørt. Den har ligget her som en liten perle når jeg har gått forbi, så å se den slik som den er nå er fortvilende.