Wulff høres ut som en lettere, og mindre deprimert utgave av amerikanske Conor Oberst, mer kjent som hovedmannen i Bright Eyes.
Dette kommer frem gjennom hans poplåter, som styrkes betraktelig av tangenter og elektriske elementer som preger lydbildet.
For hadde ikke Wulff hatt med seg band, ville nok denne konserten straks vært mye kjedeligere. Singer/songwritere har vi rett og slett nok av.
Wulff er i storform og med sin lille sørstatsknekk i stemmen klarer han å spre sin energiske musikkglede ut til selv den våteste festivaldeltager.
Spesielt låtene «Make it last», hvor han danser vals med gitaren, og hans kanskje største hitlåt «Save yourself» er bra. Sistnevnte er en perle av en låt, som det er umulig å ikke la seg begeistre over.
Også vakre «Kite» må trekkes frem som en av Wulffs bedre låter. En mer neddempet og stille sang, som er både melodiøs og drømmeaktig. Det er nesten som om den tar deg bort fra Paradsibukta og opp til en himmel hvor måsen aldri driter deg i håret.
Men det er én ting som mangler, og da snakker jeg ikke om stilige triks (han gjør på et tidspunkt et tappert forsøk på å spille på gitaren fra ryggen) eller morsomme kommentarer ("Å stemme gitaren fra scenen er litt som å ta på et kondom), men hans cover av Loreens «Euphoria».
Han får ta det igjen neste gang han kommer, for dette var nok ikke siste gang han spiller i Bukta.