Rasmussen hadde vært delaktig i å sende meldinger til britisk etterretning om hvor de tyske slagskipene «Tirpitz» og «Sharnhorst» befant seg i 1944. Han ble arrestert av Gestapo, men holdt tett. Rasmussen var redd for å sprekke under tortur og angi kameratene sine.
I et ubevoktet øyeblikk løp han til vinduet og stupte i døden fra andre etasje i etterretningstjenestens hovedkvarter i Bankgata 13, mot det som kalles Gestaposmuget.
Ifølge det britiske admiralet var senkingen av «Tirpitz» og «Sharnhorst» med å forkorte krigen i Europa med et halvt år.
Kun to fikk Krigskorset
Omstendighetene rundt hendelsen er nå under lupen til tre historikere som fra regjeringshold har fått i oppdrag å gå gjennom dekorasjonsspørsmål fra 2. verdenskrig.
– Oppdraget vårt er ikke å avgjøre om noen skal få medalje for bragdene sine, men om praksisen som har vært i utdelingen etter krigen. I den sammenheng har vi undersøkt den aktuelle hendelsen i Tromsø. Hvorvidt medaljer skal deles ut er opp til politikerne å avgjøre, sier historiker Sven-Erik Grieg-Smith.
Som iTromsø har skrevet tidligere er det kun to som har mottatt Krigskorset for sin innsats i slaget om Narvik som startet med invasjonen 9. april 1940.
Forkortet krigen
Ifølge Grieg-Smith skiller kamphandlingene i Nord-Norge seg ut fra resten av landet.
– I hovedsak fordi de var langvarige og intense. Vi håper at utredningsarbeidet skal frembringe litt nytt stoff og sette opplysninger inn i en sammenheng, sier historikeren.
Milorg i Nord-Norge har det ikke vært skrevet mye om.
– Jeg tror ikke de som var med i Milorg var opptatte av å få medaljer eller å fremheve sin egen innsats. Det handlet om å løfte i flokk for å få Norge opp og gå etter krigen. Dessuten oppfattet mange at de måtte søke for å få medalje. Det ligger ikke for en nordmann å søke om medalje, sier Grieg-Smith.
Historikernes utredning skal være klar om tre og et halvt år.
