Et halvår etter 40-årsdagen er Gimses fotsåler ru og harde. De tåler småstein, grus, røtter og snø.
– Der jeg kommer fra, Ringerike, måtte du enten velge fotball eller korps. Jeg valgte korps, forteller Gimse.
Han flyttet til Tromsø, fikk barn og jobb. Gimse ble eldre og kroppen begynte å forfalle. Da kom interessen for å trene.
– Jeg fant ut at det var mulig å trene uten å gå på treningssenter. Slik startet jeg med løping godt inn i 30-årene. Rundt den alderen nærmer man seg en krise, selv om det egentlig ikke er en reell krise, forteller Gimse.
Han var på den tiden aktiv med paragliding og fjellturer, men først da Gimse ble med i løpegruppen Northern Runners tok det virkelig av.
Frihetsfølelse
På 40-årsdagen viet han tiden langs landeveien til et forsøk på bar hud. De fleste gangene Gimse med barfotsko på, men litt etter litt gjorde han forsøk helt uten sko og sokker.
Gjennom Northern Runners fikk han høre om løpere som trente barbeint hele tiden. Gnisten tentes.
– Målet mitt er å bli en som løper barfot hele året. Det er spennende. Jeg merker at løpeteknikken blir mer riktig uten vanlige sko på, sier Gimse.
Voi voi, tur oppå fjellet
I tillegg til å løpe på naken hud, er det også her i byen mulig å kjøpe sko som fungerer mer som en hanske for foten enn som sko.
– Barfotsko gir litt mer demping, men det er også lettere å lande litt mer bak på foten. For meg er det kontakten med underlaget og de små impulsene som gir adrenalin. Frihetsfølelsen gjør det fantastisk å løpe helt barfot, forklarer Gimse entusiastisk.
Det beste underlaget å løpe med bare føtter er nok overraskende for mange.
– Asfalt er aller best, for du kan unngå å tråkke på små steiner, sier Gimse.
Startet barfot-blogg
I forsøket på å bli en fullblods barfotløper har Gimse startet bloggen Barfot Gimse. Der deler han erfaringer og opplevelser med leserne sine. Andre medier har også vist interesse for den noe ukonvensjonelle løpehobbyen.
– Din side lagde en sak. Oppmerksomheten gjorde det slik at jeg kom i kontakt med flere barfotløpere rundt om i landet, noe som økte trafikken på siden min.
Alt om Midnight Sun Maraton
Bloggen anser han som et sosialt eksperiment.
– Jeg søkte rundt på nett uten å finne noe særlig om barfotløping på norske sider. Derfor startet jeg en egen blogg der jeg deler erfaringene mine på godt og vondt.
Tilbakemeldingene på skriveriene er gode.
– Responsen gjør det ekstra motiverende å fortsette med bloggen. Det har ballet på seg og er gøy, sier Gimse.
Gikk på en smell
Eksperimenteringen har vært langt fra smertefri. Gjennom det siste halvåret har Gimse gått i flere barfot-feller.
– Den største feilen jeg gjorde var å begynne for hardt. Løper du en mil barfot for første gang kan jeg love deg at de neste to-tre dagene blir forferdelige, sier Gimse, og utdyper:
– Siden du ikke kan lande på hælen endrer det løpesettet slik at du bruker musklene på en helt annen måte.
Gimse hadde så vidt begynt å trene med den såkalte forfotteknikken da han fikk merke det på kroppen.
– På jobb lo de av meg. Jeg kunne nesten ikke gå i trapper. Akilleshælen er også utsatt. Jeg har hatt så vondt i den at jeg ikke har visst min arme råd. Heldigvis slapp jeg unna uten varige mén.
Barfot på snø
Gimse, som jobber med IT i kommunen, er komfortabel med å lete etter løsninger på nett.
– Pussig nok er det gamle kjerringråd som ofte er de mest effektive. Vannblemmer leges best ved å ha foten i grønnsåpevann. Akilleshæl-smertene leget jeg ved å gjøre såkalt «eksentrisk tå hev» i trappa — hver morgen og hver kveld. Jeg har ikke hatt problemer med akilleshælen siden, sier Gimse.
Å jogge barfot i snø er det imidlertid ingen kjerringråd mot. Hadde det funnes ville det trolig vært å ikke løpe i snøen uten sko.
– Men det er skikkelig deilig å kjenne snøen under føttene om vinteren. Det blir fort kaldt, og derfor bruker jeg barfotsko. Nå har jeg investert i noen som er vanntette.
Ifølge Gimse er barfotsko gode å bruke på fjellturer.
– Istedenfor å kjøpe seg støtte i form av fjellsko, er det mulig å trene styrken i føttene. Barfotsko er fantastisk fine fjellsko. Jeg har selv brukt dem opp på Tromsdalstinden og ned igjen. De duger godt til de fleste av Ti på topp-tindene, forsikrer barfot-entusiasten.
Får tyn hjemme
Under årets Midnight Sun Maraton løp Gimse med barfotsko på, men tok dem av den siste kilometeren og løp i mål på våt og kald asfalt.
– Tiden ble én time, 46 minutter og elleve sekunder. Litt over personlig rekord, forteller Gimse, som ble overmodig i en konkurranse tidligere i år.
Løpet var på syv kilometer. Skoene ble liggende igjen i startområdet.
– Jeg løp fem kilometer før det virkelig begynte å verke i føttene. Løpet ble fullført, men jeg hadde dugelig med blemmer i etterkant, minnes Gimse med gru.
– Hva sier kona og barna til at du løper rundt barfot?
– Familien flirer nok litt av at jeg holder på med barfotløping. Jeg har to døtre som holder på med svømming. De hater jogging — så jeg får høre det! Men jeg er en vanlig dødelig mann som har drevet med korpsmusikk og ikke så mye idrett før. Jeg gjør ting på min måte. Jeg tester og prøver ut. Det er det jeg vil dele med andre.