I perioden mellom 1800 og 1860 var det påbudt å reise med pass hvis en ville dra fra en kommune til en annen kommune, eller «fogderi» som det het den gang.
Nå ønsker Statsarkivet i Tromsø (SAT) å publisere de mange reisepassene fra 1800-tallet.
– Ved å publisere reisepassene vil vi gjøre det mye lettere for folk å finne tilbake til slekt på 1800-tallet, sier arkivar Harald Lindback.
Søkbare kilder
Mellom 1801 og 1865 ble det ikke foretatt noen folketelling i Norge. Mange slektsforskere har derfor manglet kilder til å kartlegge slekten på 1800-tallet.
– Siden det var påbudt å reise med pass i samme periode, representerer disse dokumentene en unik kilde for slektsforskere, forteller Lindback.
For å skape en søkbar database av de gamle reisepassene, har SAT samarbeidet tett med DIS — landets største organisasjon for slektsforskere.
– Mens arkivarer på SAT har scannet inn dokumentene, har hobbyhistorikere fra DIS arbeidet med å transkribere tekstene fra gotisk til latin, samt lagt inn søkbare kriterier i databasen som navn, alder og bosted, sier Lindback.
Unikt prosjekt
Reisepass-prosjektet begynte høsten 2012 og er unikt i verdenssammenheng.
– Fordi folk på 1800-tallet ble mer mobile, var påbudet med reisepass noe som vokste fram i hele Europa i perioden, forteller Lindback.
Allikevel er Statsarkivet i Tromsø det første arkivet som publiserer de mange reisepassene.
Reisepassene som finnes i arkivet etter Tromsø fogderi, er først og fremst etter folk som kom reisende til byen.
Hvis du reiste til Bodø uten pass i perioden mellom 1800 og 1860, lå du tynt an.
- Hvis du ikke hadde reisepass, kunne du for eksempel ikke reise med båt, ta inn på et hotell eller bevertes på et spisested, forteller Lindback, arkivar ved Statsarkivet i Tromsø (SAT).
Pass etter reisende
SAT arbeider med å publisere alle reisepassene de har liggende hos seg. Men siden reisepassene fulgte de reisende, er det først og fremst pass etter innflyttere eller tilreisende som finnes i arkivet etter Tromsø fogderi.
Et eksempel er passet etter Anders Syvertsen som kom til Tromsø med kone og to barn 18. juni 1824 «"For at opsøge sig et Opholdssted".
- Her står det at Syvertsen og familien hans reiste videre langs kysten. Det er derfor ikke helt usannsynlig at de slo seg ned i distriktet her et sted, og at slekten deres fortsatt befinner seg her, sier Lindback.