En moderne hjemme-pc klarer fem milliarder flyttallsoperasjoner i sekundet. Denne maskinen klarer 1.000 milliarder.
Publisert: 11.11.2004 kl. 13:23 , Endret: 11.11.2004 kl. 19:58
Onsdag installerte Universitetet i Tromsø Norges største dataanlegg beregnet til akademisk bruk. Anlegget, kalt «Snowstorm», har kapasiteten til 200 hypermoderne hjemme-pcer.
Anlegget på UiTø består av totalt 204 Intel Itanium2-prosessorer.
Ytelsen er på 1 Teraflop, som tilsvarer 1.000 milliarder flyttallsoperasjoner per sekund, og kan brukes til avanserte regneoperasjoner og beregninger.
I 2005 vil denne tungregneressursen bli tilbudt til forskere over hele landet. Men foreløpig er det forbeholdt brukere i Nord-Norge.
Driftssystemet som brukes er Rocks – som UiTø har vært sentralt inne i utviklingen av siden 2003.
Systemsjef Svenn A. Hanssen på IT-avdelingen legger ikke skjul på at dette er stort – på flere måter.
– Det er artig når det er stort. Og dette er det første akademiske anlegget som har en ytelse over 1 Teraflop. Dette betyr at vi istedenfor å slite med kapasiteten, har nok til å tenke fremover, sier Hanssen.
Mer nøyaktig
En Teraflop er altså 1.000 milliarder flyttallsoperasjoner per sekund. En vanlig, hypermoderne hjemme-pc i dag klarer kanskje fem milliarder slike operasjoner i sekundet.
– I tillegg er disse maskinene mye mer presise ved matematiske beregninger, sier Eirik Fossgaard, én av dem som jobbet med installeringen i går – for øvrig overført live på web-kamera. Da «Tromsø» var innom i 12.00-tiden i går var det 72 personer inne og fulgte sendingen...
– Det er vel mest folk fra de andre universitetene som vil se hvordan vi gjør dette, sier Svenn A. Hanssen, vel vitende om at en slik installering ikke er like interessant for alle.
Prislappen på den nye maskinparken er ikke snau.
– Innkjøpspris er på 11,5 millioner kroner. Men vi får det en del billigere enn det, sier Hanssen.
Ikke bærbart
Det finnes riktignok slike såkalte clustere på private hender som er større, blant annet hos Norsk Hydro og Statoil, men av universitetene og høyskolene er UiTø best – for øyeblikket.
– Det blir litt prestisje å ha det største anlegget. Det har vi nå. I Trondheim har de to anlegg som til sammen er litt svakere enn vårt, mens Bergen har tre fjerdedeler av kapasiteten vår, sier Hanssen.
Fysisk er det også dimensjoner på anlegget. Det er ikke akkurat snakk om bærbare maskiner.
– Nei, og heller ikke skyvbare. Hvert rack veier 600 kilo, så det må to mann til for å rikke på det, sier Hansen.
Trailer
Det er forskere innen kjemi, geofag, biologi og fiskerifag som skal nyte godt av prosessorparken – eller clusteren som det heter på fagspråket. Clusteren skal brukes til å kjøre tunge regnestykker og regneprogrammer.
– For eksempel kan Polarinstituttet kjøre beregninger av havstrømmer i Barentshavet. Til det trengs det stor maskinkapasitet, sier Hanssen og fortsetter:
