Ved OUS/Radiumhospitalet er tidligere omtalte LTX-315allerede testet på 14 pasienter med føflekk-, lymfe- eller brystkreft.
– Vi har gjennomført en fase1-studie hvor vi har undersøkt dosering, med tanke på sikkerhet og eventuellebivirkninger.
– Vi starter nå en utvidetstudie, forteller overlege Paal Fr. Brunsvig ved Utprøvingsenheten påOUS/Radiumhospitalet til VG.
Han har ansvaret for dennorske delen av det nye studiet, hvor LTX-315 skal testes på rundt 80kreftpasienter i Norge, Belgia og England de to neste årene.
Sist fredag fikk Brunsvigden nødvendige godkjenningen for å gå i gang.
Kreftgaranti skaper jubel i Kreftforeningen
– Medikamentet vil bli testetpå pasienter som er i god form, men som ikke kan motta andre former forkreftbehandling.
Brunsvig understreker at deter langt igjen før medikamentet eventuelt kan registreres som en nykreftmedisin.
– En slik prosess tar ofteåtte-ti år, fra laboratoriet til registrert legemiddel.
Utviklet i Tromsø
Egenskapene til det norskutviklede medikamentet har vaktinternasjonal oppmerksomhet allerede. Metoden hører inn under det som kallesimmunterapi, som spås å bli et alternativ eller supplement til kirurgi, cellegiftog stråling i fremtiden.
Det er selskapet LytixBiopharma, med utspring i kreftforskningsmiljøet i Tromsø, som har utvikletmedikamentet – et molekyl som har fått navnet LTX-315.
I sin ferskedoktorgradsavhandling har kreftforsker Ketil André Camilio ved Universitetet iTromsø testet medikamentet på mus med en av de mest aggressivehudkreft-formene, malignt melanom eller føflekkreft.
Hold deg oppdatert: Følg iTromsø på Facebook!
Forskningen ble finansiertav Norges forskningsråd og Lytix Biopharma.
Svulsten kollapset
Camilio sprøytet medikamentet direkte inn i kreftsvulsten.Andre mus fikk saltvannsløsning.
– På musene som fikk dettemedikamentet, så vi at svulsten kollapset etter bare noen dager. Rundt 80prosent ble friske eller tumorfri, forteller Camilio til VG.
Forekomsten av hudkreft iNorge har økt dramatisk de siste tiårene, og er blant de høyeste i verden.
Forskere i Tromsø og vedOslo universitetssykehus har også dokumentert at «supermolekylet» triggerkroppen selv til å identifisere og utrydde kreftcellene.
Samtidig skapes det en immunresponsmot kreftformen dyret blir eksponert for.
– Vi injiserte kreftcellerpå nytt i dyrene som tidligere var kurert, men klarte ikke å etablere nyetumorer. Musene hadde utviklet en beskyttelse mot disse kreftcellene.
Selv om tidligere dyreforsøkhar vist samme effekt, er han er overrasket over funnene.
– Det er oppsiktsvekkendeat man med bare ett enkelt medikament kan kurere en såpass aggressiv krefttypeså effektivt, sier han til VG.
Han understreker at han harforsket på «museutgaven» av denne hudkrefttypen. Foreløpig vet man lite omhvilken effekt det vil ha hos mennesker.