I juni kom nemlig Iversen tilbake fra et halvannet år langt utvekslingsopphold ved North-West University i Sør-Afrika med kofferten full av forskningsmateriale.

Grunnforskning

– For tiden holder jeg på å analysere funnene mine for å etablere en grunnforståelse som kan være utgangspunkt for ytterligere forskning på feltet, sier Iversen til iTromsø.

I Sør-Afrika har hun forsket på genmodifisert mais som er i tråd med hennes arbeidsgiver, GenØk — senter for biosikkerhet, grunnmotto som er «sikrere bruk av bioteknologi».

– I Norge er det forbudt med genmodifiserte matvarer, men denne forskningen kan også hjelpe norske forbrukere ved å utvikle bedre metoder for å oppdage genmodifiserte organismer i matvarer. I tillegg kan vår forskning gjøre hverdagen lettere for bønder på steder hvor man bruker genmodifiserte frø, som for eksempel i Sør-Afrika, forklarer Iversen.

Nytt fenomen

I Sør-Afrika har hun blant annet snakket med bønder som ikke har råd til å kjøpe frø hvert år.

– Det er dyrt å kjøpe genmodifiserte frø som for eksempel mais som produserer sin egen insektgift, samtidig som det er umulig å forhindre at pollen sprer seg mellom åkrene. Problemet er da at de som selger de dyre frøene har patenter på sin forskning og kan gå til sak mot bønder som uforvarende har fått genmodifiserte frø i sin åker. Da håper vi å hjelpe bøndene med hvilke forholdsregler de må ta for å unngå slikt, sier Iversen.

Hun mener at siden genmodifiserte organismer (GMO) er et relativt nytt fenomen, bør man forske nøye på dem.

Fredskorpset

– Man må følge opp endringer man gjør i planters arvemateriale, både når det gjelder korttidseffekter, men også over lengre tid. Det kan være snakk om både direkte og indirekte miljørisiko, men også sosioøkonomiske konsekvenser som hvordan bønder påvirkes av introduksjonen av GMOer.

Iversen reiste til Sør-Afrika i regi av Fredskorpset som GenØk har en avtale med. GenØk sender også unge nordmenn til Brasil gjennom den samme avtalen, og når disse reiser til utlandet får de også unge studenter fra Sør-Afrika og Brasil tilbake til Tromsø.

Bussen går

– Fredskorpsutvekslingen er viktig for vårt arbeid, og da ikke bare for det faglige hvor vi får faglig innsikt fra forskere og folk som bor i land hvor genmodifiserte planter dyrkes, men vi får også oppleve verdien av å møte nye kulturer og utvikle oss som individer.

Overgangen tilbake til Norge har ikke vært uten overraskelser etter et begivenhetsrikt møte med et nytt land hvor forskjellene mellom folk er langt større enn det man er vant til fra Norge.

– Det var veldig rart å se at livet hadde gått videre uten meg. Men samtidig vet jeg nå å verdsette kollektivtilbudet i Tromsø. Selv om bussen er forsinket, så går det i det minste en buss, ler Iversen.

På onsdag arrangerer Fredskorpset et møte på Tvibit hvor de presenterer utvekslingsmuligheter for unge mennesker mellom 18 — 35 år.

I FELTEN: Marianne Iversen i en sørafrikansk maisåker. Foto: Privat
I LABORATORIET: Det er her Marianne Iversen studerer funnene fra sitt feltarbeid. Foto: ÅSGEIR JOHANSEN