Hobbyen har gitt mange signalutslag på metalldetektoren til Tor-Ketil Krokmyrdal (46) de siste tre årene. Stor interesse for lokalhistorie gjør imidlertid at han ikke leter i blinde, men på steder han vet kan ha historisk interesse.
– Spenning og interesse for lokalhistorie er drivkraften. Jeg bruker vinteren til å lese lokalhistorie, men mange av funnene er rent tilfeldige. Jeg bruker en god del av fritiden på metallsøkning, og er nok en av de mest aktive i Nord-Norge, innrømmer hobbyarkeologen.
Finner mest skrot
På Tromsø Museum er gjenstandene Tor-Ketil Krokmyrdal har funnet med metallsøkeren møysommelig registrert, konservert og lagret. Rundt 90 gjenstander av Krokmyrdals funn er nå på Tromsø Museum, Alt fra mynter, spenner, smykker og nøkler til perler, pilspisser og fiskekroker, har metallsøkeren til Krokmyrdal gitt utslag på. Det gjør ham til den desidert største bidragsyteren av private funn.
Roger Jørgensen, førsteamanuensis ved Seksjon for kulturvitenskap ved UiT. Han er full av lovord om Krokmyrdals innsats.
– Det vi har fått fra ham er definitivt det største private funnet vi har i antall. Det er mange, virkelig flotte funn. Mye av det han har funnet har vi ikke fra før.
Det er imidlertid ikke bare sjeldne skatter metallsøkeren gjør utslag på.
– Det er svært sjelden jeg graver fram fine funn, som oftest er det søppel og skrot. Renovasjonen kom sent, derfor ble det meste av søppel tidligere gravd ned eller blandet med husdyrmøkk. Derfor er leverposteibokser, kaviartuber og aluminiumsbiter det jeg finner mest av, og jeg finner også mange geværkuler og bronseknapper.
Krokmyrdals interesse for hva som skjuler seg i pløyd mark og måten har gjør det på, blir lagt merke til av fagfolk.
– Han er superflink til å følge regelverket, men det er noen som ikke er det. For oss er private som driver med metallsøkning ganske nytt. I det siste er det blitt en mer aktivitet rundt det. Arbeidet han gjør er positivt for oss. Vi er avhengige av at frivillige, slike som Krokmyrdal, melder inn funn, sier fylkeskonservator Anne-Karine Sandmo.
Må ha tillatelse
Hun mener folk med metallsøkere befinner seg i et grenseland ettersom det ikke er lov å grave hvis de tror det er et kulturminne de har funnet.
– Vi har ikke oversikt over alle fornminner, og finner noen noe de tror er et fornminne, må de stoppe letingen og varsle arkeolog eller fylkeskommunens kulturetat. Det er ikke lov å grave det opp.
Hun berømmer Krokmyrdal for å ha satt seg godt inn i kulturminneloven før han startet med hobbyen. Hun minner også om at metallsøkning krever tillatelse fra grunneier.
– Jeg går hovedsakelig på dyrket mark som er pløyd, og graver kun i ploglaget. Det jeg finner, ligger ikke i sin opprinnelige kontekst.
– Det er kjempeviktig, det han sier. Det er ikke bare enkeltgjenstander, men hele sammenhengen som er viktig. Vanlige folk er ikke arkeologer og kan ødelegge deler av historien, sier Sandmo.
– Vi har en regel i metallsøkerklubben om at vi ikke skal grave under pløyelaget, sier Krokmyrdal.
Unikt funn
Sommeren 2012 gjorde Tor-Ketil Krokmyrdal et unikt funn i Vesterålen. Han fant en rekke båtgraver med smykker, deler av en ryggknappspenne i bronse med gull og sølvinnlegg, og perler. Funnet førte til arkeologiske utgravninger i år, og ennå er ikke alt avdekket.
– Jeg åpnet et hull i jorda og da begynte det å ry ut perler. Jeg lukket hullet igjen og varslet arkeologer. Gravene var totalt ukjente for arkeologene. Funnet er så stort at det også skal graves der neste år, dersom Riksantikvaren bevilger penger, sier Krokmyrdal.
– Det er viktig å si at det du har funnet er en vesentlig del av norsk historie, og nordnorsk historie har fått helt nye sider i historiebøkene. Metallsøkningen til Krokmyrdal kan gjøre en kjempetjeneste for oss, bare man vet hva man gjør, sier Anne-Karine Sandmo.
– Tenk deg et helt jorde med graver. Hadde ikke jeg funnet det, kunne det vært pløyd ned av bondens traktor, sier Krokmyrdal.
– Nå får vi en informasjon vi ikke ante fantes, legger Sandmo til.
Finner kun brøkdel
Båtgravene vekker også oppmerksomhet blant fagfolk på Tromsø Museum.
– Det er et spektakulært funn han har gjort. Det er kjempeviktig at de som er ute med metalldetektor er forsiktige, og at de holder seg til pløyd jordlag. Her har ting kommet ut av sin kontekst, og det er viktig at de holder seg der, sier Roger Jørgensen, førsteamanuensis ved Seksjon for kulturvitenskap ved UiT.
Etter at bøndene gikk over fra hest til traktor, har det kommer færre fornminner fra jordbruket.
– Nå sitter bøndene på svære traktorer og da merker de ikke om det ligger ting i jorda de pløyer. Før gikk de etter plogen og kunne lettere se om det lå noe i jorda, sier Jørgensen.
Selv om Krokmyrdal har gjort svært sjeldne funn, som bokstavelig talt har gått under arkeologenes radar, mener Jørgensen ikke de gjør for dårlig jobb ute i felten.
– Vi bruker mange letemetoder, også metallsøker, men det er bare en brøkdel vi finner.
– Man må ha kompetanse på å grave ut, ellers kan funnet bli ødelagt, mener Sandmo.
Samarbeider gjerne
Hun håper at folk med metallsøkere deltar i den organiserte virksomheten til Nordnorsk Metallsøkerklubb, og hun samarbeider gjerne med dem for å avdekke mer av vår ukjente fortid.
– Kulturminneforvaltningen blir nødt til å jobbe sammen med dere. Dere jobber på en måte vi ikke har mulighet eller budsjetter til. Etter at vi har gravd kan dere finne enda mer. Vi har helt klart felles glede av å samarbeide, sier Anne-Karine Sandmo til Krokmyrdal.
Hun har en spesiell nordnorsk vikinghøvding i tankene.
– Jeg ønsker et samarbeid og blir garantert med. Det tror jeg de andre i metallsøkerklubben også vil sette pris på, svarer Krokmyrdal.
