Fra huset sitt i Botnhamn på Senja er det 22 mil til Alfheim stadion. Hjemveien er like lang, men kan nok føles både kortere og lengre — avhengig av gutans prestasjon på matta. I de 23 årene før han fikk seg pendlerleilighet i Tromsø kjørte Alf Isaksen tur retur Botnhamn-Tromsø hver bidige gang TIL spilte hjemmekamp.

– Jeg er født i Tromsø og har fulgt TIL siden jeg var guttunge. Kona er fra Senja, så vi flyttet dit. Men jeg kunne ikke slutte å følge TIL av den grunn, så da kjørte jeg på kamp, sier Isaksen — passende nok mens han sitter i bilen på vei mot Senja.

– Nei, jeg lyver litt, skyter han inn.

– Det var en kamp jeg ikke dro på, og da angret jeg.

Så alt — alltid

Hvor mange mil han har lagt bak seg i bil for å se TIL, har ikke Alf begreper om. Ei heller hvor mye det har kostet ham.

– Jeg har ikke regnet på det, nei. Men det er jo en del liter bensin. Og da de tre guttene mine var små, tok jeg dem gjerne med meg, så det ble en del i billettpenger også.

– Men hvorfor kjøre 44 mil tur-retur — ens ærend for å se en fotballkamp?

– Nei, du spør. Jeg var bare nødt til å dra. Noen ganger prøvde jeg å holde meg hjemme. Både fredagen og lørdagen sa jeg at jeg skulle holde meg hjemme, men når søndagene kom, satte jeg meg i bilen og kjørte. Jeg klarte ikke å la være. Jeg så alt av cup – og seriekamper. En gang de spilte i 1. divisjon jobbet jeg på Husøya. Jeg hadde feil på bilen, men klarte likevel å komme meg til Tromsø. Tilbake var det verre. Bilen gikk ikke, og jeg skulle på jobb dagen etterpå. Det endte med at jeg måtte haike hjem igjen.

Tålmodig kone

Alle fotballfantaster kan vel kjenne seg igjen i følelsen når en viktig fotballkamp kolliderer med livets øvrige forpliktelser. Men ikke Alf.

– Konfirmasjon? Jeg drar på kamp. TIL prioriteres på søndager — om det er bryllup eller barnedåp — jeg drar på Alfheim. Ferdig med det.

– Du må ha en ganske tolerant kone?

– Jo da, hun er det.

Men ett sted går grensen, også for fru Isaksen.

– Jeg ville skifte navn på huset. Jeg heter jo Alf, og på Senja så sier man «heim», så jeg tenkte å skifte navnet på huset til Alfheim. Men jeg fikk ikke lov av kjerringa. Da var det nok. Hun liker jo ikke fotball.

Hater Glimt

I morgen spiller TIL skjebnekamp mot Brann i Bergen. «Gutan» må vinne, og Viking må ta poeng mot Sandefjord for at TIL skal berge kvalikplassen.

– Hva tror du om resultatet?

– Det går ikke an å si. Jeg har sett for mye fotball til at jeg tør å tro noe. Men jeg håper jo at de berger plassen. Og så har du jo «helvetes» Bodø/Glimt, sier Alf — han bytter temaet selv.

For er det en ting som nesten er viktigere enn at TIL gjør det bra, er det at lillebror fra blåsbortbyen i sør gjør det dårlig.

– Tenk på hvordan de kommer til å blære seg! Noen mener det er bra at de rykker opp, så vi kan konkurrere om Nord-Norge. Det synes altså ikke jeg! Mitt ønske var at de fikk seg noen år til i 1. divisjon slik at økonomien gikk over styr, og de rykket lenger ned. De blærete bodøværingene er det som gnager meg mest med denne situasjonen.

– Er TIL det viktigste i livet ditt?

– Nei, det kan man ikke si når man har kjerring og unger. Men TIL kommer uten tvil på tredjeplass. Jeg vet ikke om noe annet som er viktigere, bortsett fra at Bodø/Glimt rykker ned igjen.