Dramsvegen

Antall adresser ifølge kartverket: 207

Navngitt: Det offisielle årstallet er ukjent, men rundt 1918

Dramsvegen strekker seg fra Doktordalen og helt bort til øvre Håpet. Veien ble bygd av Tromsø Bys Vel i 1886, med bidrag fra det lokale Samlaget. Samlaget hadde på den tiden lov til å selge brennevin over disk med en spesiell avgift. Denne avgiften ble brukt til å finansiere Dramsvegen, og gata fikk dermed navnet sitt på folkemunne først. Et annet navn var i utgangspunktet planlagt til veien, men det falt ikke i god jord hos innbyggerne i byen. Æres den som æres bør, mente de, og dermed ble Dramsvegen det offisielle navnet på veien.

Gitta Jønssons vei

Antall adresser ifølge kartverket: 32

Navngitt: 1961

Hvem: Gitta Jønsson (1869-1950)

Gata ligger på Elverhøy, og er oppkalt etter Gitta Jønsson. Gata ligger ved siden av Anna Eides vei. Hun var en kvinnepioner i arbeiderbevegelsen, og sterkt engasjert i fredsarbeid og sosialt arbeid. Hun var medlem i formannskapet og bystyret i mange år, og hadde avhold, kommunepolitikk, kvinneorganisering og mødrehygiene som sine største kampsaker. Jønsson var en av Tromsøs mest sentrale skikkelser i byens arbeiderbevegelse. Hun stiftet Arbeiderkvinneforeningen i 1911.

Wanny Woldstads vei:

Antall adresser ifølge kartverket: 95

Navngitt: 1997

Hvem: Wanny Wolstad (1893-1959)

Wanny Woldstads vei ligger på Fagereng, og er navngitt etter den kjente fangstkvinnen med samme navn. Woldstad overvintret som fangstkvinne på Svalbard i perioden 1932-1937. Det var få kvinner som på denne tiden holdt på med aktiv fangstvirksomhet på lik linje med menn. Det gjorde derimot Woldstad, i tillegg til å ha ansvar for klesvask, husvask og matlaging på Svalbard. Under en utstilling om Woldstad på Polarmuseet sies det at hun «Er ett kvinnfolk som skiller seg ut. Som likeverdig fangstpartner har hun mer enn noen annen kvinne satt spor etter seg på Svalbard».

Anna Eides vei:

Antall adresser ifølge kartverket: 27

Navngitt: 1961

Hvem: Anna Eide (1853-1937)

Anna Eide var en ugift og godt kjent kvinne i byen. Hun jobbet som lærerinne ved Tromsø Folkeskole, samtidig som hun gjorde seg bemerket i Tromsø-politikken. Eide var ekte tromsøværing, både født og oppvokst i byen. Hun bodde i Tromsø fram til sin død i 1937. Da hadde hun testamentert sin eiendom i Storgata 99 til legatet «Anna Eides stuer», til gode for enslige og arbeidende kvinner. Gata som er navngitt etter henne ligger like ved siden av Gitta Jønssons vei på Elverhøy. Eide var også en real forkjemper for kvinners stemmerett, som i år har hundreårsjubileum. I 1907 ble hun valgt inn til en plass i kommunestyret fra Venstre. Noen av de viktigste sakene for Eide var avholdsbevegelsen og sosialt arbeid. Eide var også med i Landskvindestemmerettsforeningen.

Balsfjordvinden:

Antall adresser ifølge kartverket: 61

Navngitt: 2001

Balsfjordvinden er ei relativt «ung» gate lokalisert i Lanesbukta ved Bjerkaker. Da veien skulle døpes ble det oppstyr i nabolaget på grunn av navneforslaget. Protestene kom da naboene mente at ordet «vind» i navnet ga negative assosiasjoner til området. Navnet ble foreslått etter det man omtaler som Balsfjordvinden. Det omtalte navnet ble likevel vedtatt, og når sant skal sies blåser det ofte sterk Balsfjordvind i dette området.

Winston Churchills vei:

Antall adresser ifølge kartverket: 90

Navngitt:1966

Hvem: Winston Churchill (1874-1965)

Winston Churchills vei ligger på Håpet. Veien er oppkalt etter den britiske politikeren Winston Churchill. Churchill var statsminister i England under andre verdenskrig, og igjen fra 1951-1955. Da veien skulle navnes var det svært mange som foreslo nettopp dette veinavnet. Begrunnelsen for å navne denne veien med Churchills navn, var å hedre han som en stor statsmann. Churchill var også en sentral part i senkingen av Tirpitz i 1944. Han skal ha sett Tirpitz som en hovedtrussel mot den allierte skipsfarten. Januar 1942 skrev han til den øverste forsvarslederen at «å ødelegge eller skade Tirpitz er det største som kan skje til sjøs akkurat nå». Flere tromsøværinger kaller denne veien for WC-veien, noe som har skapt både humor og forargelse opp gjennom årene.

Hulderveien:

Antall adresser ifølge kartverket: 12

Navngitt: 1995

Hvem: Huldra

På Workinnmarka er tema for veinavnene «underjordiske vesener». I norsk folketro var som regel huldra et overnaturlig, kvinnelig vesen med kuhale, som eide buskap og holdt til i berget. Noen mener likevel at ei hulder har hestehale, eller av og til gaupeører. En gjenganger i karakteriseringen av huldra er at hun er innhul bak. Myter forteller at huldra gjerne oppfattes som en vanlig kvinne forfra, mens man først oppdager at hun ikke er et menneske hvis man går bak henne. På Workinnmarka finner vi også gatenavn som Trollringen og Alveveien.

Huginbakken og Muninbakken

Antall adresser ifølge kartverket: 14 til sammen

Navngitt: Begge veiene ble navngitt i 1996

Hvem: Odins to ravner

Huginbakken og Muninbakken ligger like ved Universitetet i Tromsø. Navnene er hentet fra guden Odins to ravner, Hugin, som betyr tanke, og Munin, som betyr minne. Odin skal ifølge den norrøne mytologien ha sendt ut sine to ravner for å speide over verden hver morgen. Hver kveld vendte de tilbake til himmelen, for å hviske i øret til Odin, og fortelle hva som hadde skjedd denne dagen. Begge ravnene inngår i universitetets logo, hvor de flyr mot hverandre.

Erling Kjeldsens vei:

Navngitt: 1970

Hvem: Erling Kjeldsen (1896-1964)

Erling Kjeldsen, også kjent som «Bru-Kjeldsen», fikk veien over Tverrforbindelsen oppkalt etter seg for sitt engasjement for etablering av Tromsøbrua. Kjeldsen var en Tromsøpatriot av de sjeldne, og han ville at byen skulle utvikle seg. Høsten 1951 ble «Tromsø og omegn bruforening» dannet, og Kjeldsen var formann. Foreningen ville samle inn penger til utredning av brusaken. På tre uker fikk de samlet inn 56.000 kroner, og på det meste hadde foreningen 12.000 medlemmer. Etter flere års arbeid ble Tromsøbrua åpnet i mars 1960. Bru-Kjeldsen har i tillegg til veinavnet fått et minnesmerke laget av bronserelieff. Dette står plassert ved Fridtjof Nansens plass, og ble avduket i november 1978.