UiT - Norges arktiske universitet forlenget nylig akademia-avtalen med Statoil, og vil de neste fem årene få 20 millioner kroner fra oljeselskapet.

I avtalen ligger det at UiT skal satse på Petroleumsgeologi, jordobservasjon og overvåking av havområder.

- Temaene er vi enige om, men vi lar oss ikke styre forskningsmessig. Det er ikke slik at Statoils folk står og ser våre forskere over skulderen, sier dekan Morten Hald ved fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Men i Bergen har avtalen med Statoil møtt motstand. Professor Peter M. Haugan ved Geofysisk institutt på UiB, mener den gjør det for fristende å satse der pengene ligger. UiB får 55 millioner kroner, fordelt på fem år, fra Statoil.

- Vanligvis må jo universitetsforskere gjennom omfattende søknadsarbeid til forskningsrådet og andre for å få forskningsmidler til utstyr, drift og lønnsmidler til stipendiater. Hvis man kan få slike ressurser på enklere vis til for eksempel oljeleting, vil man bli fristet til å ta imot og satse på det temaet, sier han.

Uenige om etikk

Sammen med flere kolleger i Bergen, har Haugan etterlyst debatt rundt hvilken forskning det skal satses på ved norske universitet. Han mener avtalen med Statoil bryter med forskningsetiske retningslinjer.

- Forskningen må ikke bryte med føre-var-prinsippet, men bidra til bærekraftig utvikling og bevaring av biologisk mangfold. Man må ikke forlate disse prinsippene fordi man kan få penger. Og det er vanskelig å se for seg at forskning med målsetting å finne, eller få produsert mer olje og gass, bidrar til bærekraft, sier Haugan.

Morten Hald på UiT deler ikke Haugans oppfatning. Han mener universitet må forholde seg til virkeligheten, og bygge kompetanse der det er behov.

- Vårt samfunnsoppdrag er å sørge for kompetent arbeidskraft til næringslivet, ikke å drive næringspolitikk. Nå har vi LNG-produksjon på Melkeøya og snart er Goliatfeltet i produksjon. Da må vi ha kunnskap og kompetente folk, slik at det ikke skjer ulykker. Noe annet ville faktisk være uetisk, sier han.

Vil ha mer penger

Universitetet lanserte forrige uke Roald Amundsen petroleum research. Sentret ligger under UiT, og skal bidra til å bygge opp og samle kompetanse på petroleumsvirksomhet i Arktis. For å få midler, vil universitetet fri til oljebransjen.

- Men det er universitetet som avgjør hvilke studieprogram og hva slags forskning det satses på. Det industrien får igjen for sin investering, er kompetente og dyktige medarbeidere, sier Hald.

Kollegaen i Bergen mener at forskning på fornybar energi bør prioriteres høyere, og har tatt til ordet for å kutte all forskning som ikke er bærekraftig. Men Hald synes ikke det ene utelukker det andre.

- UiT har faktisk styrket sin satsing på fornybar energi. Vi har fått en ny professor på dette feltet og har flere stipendiater. Jeg sier ikke at vi har kommet veldig langt, men det er en start, sier han.

- Har bidratt til forskningsmiljøer i verdensklasse

Nyttig samarbeid

- Forskningssamarbeidet mellom akademia og industrien har løst noen av vår tids største teknologigåter, skapt verdier for mange milliarder kroner og bidratt til at vi har en norsk industri i verdensklasse, sier informasjonsdirektør i Statoil, Jannik Lindbæk jr. i en e-post til iTromsø, og fortsetter:

- Samspillet har bidratt til å utvikle norske forskningsmiljøer i verdensklasse. Denne kompetansen kommer ikke bare olje- og gassindustrien til gode, men har generert ideer, prosjekter og miljøer som skaper verdier også for andre industrier.

Lindbæk sier at Norge er Europas nest største leverandør av gass til det europeiske energimarkedet, og at Norge kan spille en vesentlig rolle i å redusere fremtidige CO2-utslipp.

- Derfor er det viktig å forske på det som gjør Statoil og vår industri i stand til å sikre en mest mulig forsvarlig og effektiv utnyttelse av naturressursene, sier han.

Videre understreker han at for å unngå at Statoils økonomiske bidrag til utvikling av grunnforskning skaper uønskede bindinger, er de opptatt av at alle resultater skal publiseres.

- Slik kan resultatene etterprøves av andre vitenskapelige miljøer og deles med og komme flere til gode. Dette er grunnforskning og kunnskapsbygging med bred anvendelse, og det ligger ingen føringer i vårt Akademia-program for hvor denne skal anvendes.