Polaria ønsker å skaffe en hannstorkobbe til sitt selbasseng slik at de to hunnstorkobbene kan reprodusere seg, kan man lese i avisa iTromsø onsdag 8. januar. NOAH har fått flere bekymrede reaksjoner på disse planene fra publikum. Vakre selunger kan riktignok slå an hos besøkende med begrenset kunnskap om dyr — og dermed øke attraksjonen for Polaria. Men for dem som har fulgt med på historien til dyrelivet på Polaria og kjenner dyrenes naturlige behov, er det betimelig å stille spørsmål om det er ansvarlig å skaffe flere seler til et basseng hvor seler har opplevd tidlig og brå død.
Tre hannseler og tre hunnseler har dødd på Polaria mellom 2001 og 2010. Alle selene var opprinnelig født frie før de ble fanget i havet rundt Svalbard og fraktet til fangenskapet på Polaria. Fem av disse selene ble fanget i 1998 og en i 2003. Dødsårsakene til selene er ukjent i tre tilfeller, mens to døde under narkose i forbindelse med tannbehandling.
De to storkobbene som i dag er på Polaria ble fanget i 2003. Disse storkobbene lever sammen med to seler fra en annen art, steinkobber. Steinkobbene kommer fra akvariet i Kabelvåg.
Avisen iTromsø, som tidligere har omtalt de brå dødsfallene til selene på Polaria, ser ut til å ha glemt hendelsene når de ukritisk gir reportasjeplass til Polaria som nå har en «våt drøm» om å skaffe en mannlig kompis til de to gjenværende storkobbehunnene. I reportasjen stilles det ingen kritiske spørsmål om leveforholdene til selene og risikoen for å lide en tidlig død, slik som flertallet av selene i bassenget så langt har erfart. Bevisst eller ubevisst, gir avisen Polaria «positiv» reklame, istedenfor å stille relevante og kritiske spørsmål om dyr i fangenskap og leveforholdene til disse selene.
Seler er nysgjerrige og aktive dyr som beveger seg over store arealer, og deres liv blir naturligvis svært begrenset i fangenskapet på Polaria.